Skadereduksjon

RØYKING OG SKADEREDUKSJON

Gjengitt med tillatelse fra Tom Lynall

På verdensbasis dør over 6 millioner mennesker hvert år av sykdommer relatert til tobakksrøyking. I Norge har røyking avtatt mye de siste 20 årene, men til tross for høye avgifter, helseinformasjon, røykelov, reklame- og oppstillingsforbud, er det fremdeles 12 prosent av den voksne befolkningen som røyker daglig. Mange prøver å slutte, men lykkes ikke. Mange prøver å slutte, men lykkes bare for en kort stund.

Det er nikotin som er hovedårsaken til at vi ikke slutter å røyke, men det er tjære- og forbrenningsstoffer røykere dør av.

Skadereduksjon handler om å gi røykere tilgang til mindre skadelige og tryggere inntaksmetoder for nikotin. Nikan ser det som en menneskerett å få tilgang til produkter som setter oss i stand til å ta vare på vår egen helse.

Hva er skadereduksjon?

Begrepet skadereduksjon brukes om helsepolitiske strategier for å redusere negative konsekvenser av skadelig atferd.  Det handler om å tilby alternativer som er mindre skadelige eller redusere risikoen ved en type skadelig atferd, og bygger på en erkjennelse om at man ikke kan bli kvitt den skadelige atferden helt.

På tobakksområdet handler det om en strategi for å bytte ut “leveringssystemer” for nikotin med høyt skadepotensial (spesielt sigaretter) med leveringssystemer med vesentlig lavere skadepotensial, selv om de ikke er 100 prosent ufarlige.

Skadereduksjonsprinsippet er fremdeles kontroversielt når det gjelder tobakk. Mange mener at vi skal holde på en null-visjon – det vil si at vi må bli kvitt all nikotinbruk. Et vanlig argument er at lett tilgang på mindre skadelige nikotinprodukter kan tiltrekke seg ikke-røykere, og spesielt unge, og lede disse inn i tobakksbruk. Dette er det som kalles «gateway»-effekten. Public Health England skriver i en rapport fra 2018 at selv om det skjer en del eksperimentering blant unge, er det få som ikke tidligere har røykt som blir daglig-dampere. (Kilde: “Evidence review of e-cigarettes and heated tobacco products 2018») De finner ikke bevis for at e-sigaretter utgjør en vei til tobakksrøyking. 

Hvorfor skadereduksjon?

Rundt 6000 personer i Norge dør av røyking hvert år. (Kilde: Kreftforeningen). Vi vet godt hvor skadelig røyking er, likevel er det fremdeles 12 prosent av den voksne befolkningen i Norge som er dagligrøykere (kilde: Statistisk sentralbyrå). Det ser ut som de tradisjonelle virkemidlene, for eksempel høye avgifter, strenge restriksjoner på hvor det er lov å røyke, advarsler på tobakksprodukter og forbud mot synlig oppstilling, har mindre og mindre effekt. Selv om antall røykere har gått mye ned de siste 20 årene, er det en “hard kjerne” som ikke slutter å røyke til tross for alle disse virkemidlene.

Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet har beskrevet skadereduksjon slik: 

«Sette etablerte røykere i stand til å redusere sin egen risiko for tobakksrelaterte sykdommer og død ved å informere om, tilrettelegge for og oppfordre til å bytte til mindre farlige nikotin-/tobakksprodukter – selv om bruk av disse innebærer lav-dose eksponering for enkelte giftstoffer, fortsatt nikotinavhengighet og perioder med dobbeltbruk.«

Skadereduksjonspolitikk

Det har vært en viss positiv utvikling hos norske myndigheter når det gjelder skadereduksjonstenkning. Helsedirektoratet har utgitt rapporten: «Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling. Helsedirektoratets innspill til videreutvikling av folkehelsepolitikken».

Her anbefaler de en regulatorisk forskjellsbehandling av nikotinprodukter. De skriver:

«Skadereduksjonstenkning har hatt liten plass i norsk tobakkspolitikk. Folkehelsemeldingen “Mestring og muligheter” (2015) åpnet opp for å tenke skadereduksjon i forholdet mellom tobakksprodukter og e-sigaretter. Begrunnelsen var den antatt store forskjellen i helserisiko som potensielt kunne bedre helsen for majoriteten av brukerne som var røykere. Det har kommet og forventes stadig nye tobakks- og nikotinprodukter, hvor noen må antas å ha en betydelig lavere risiko enn sigaretter. Det kan være nikotinerstatningsprodukter, snus med tobakk, tobakksfri «snus» tilsatt nikotin, nikotinholdige e-sigaretter og heat-not-burn-produkter. Det er lett å argumentere for at mindre skadelige produkter bør slippes inn på markedet og bli mindre strengt regulert enn andre tobakksprodukter.»

De har følgende forslag til tiltak:

«Vurdere en mer aktiv skadereduksjonstilnærming i røykesluttarbeidet i tilknytning til bl.a. den kommende godkjenningsordningen for nye tobakks- og nikotinprodukter og i kommunikasjonen til publikum og helsepersonell om relative forskjeller i skadepotensialet mellom produktene.»