Global status for skadereduksjon 2018

“Ingen røyk uten ild”

Global status for Tobakkskadereduksjon 2018 (GSTHR)

GSTHR-rapporten fra 2018 er første gang det blir satt søkelys på global, regional og nasjonal tilgjengelighet til og bruk av sikrere nikotinprodukter, regulering av disse produktene og det potensialet tobakkskadereduksjon har for folkehelsa.

Hvert sjette sekund dør noen av en sykdom relatert til røyking, og det er sannsynlig at problemet blir verre: Den bratte reduksjonen i røyking i rike land går saktere, mens i fattige land øker røykingen. Eksisterende former for tobakkskontroll er beviselig utilstrekkelig. Mens mange klarer å slutte å røyke på egen hånd eller ved hjelp av medisinske produkter, er det også mange som ikke klarer det. “Slutt eller dø” er ikke lenger den eneste opsjonen for de som ikke klarer å slutte. Tryggere nikotinprodukter tilbyr et alternativ. Det er betydelige internasjonale, uavhengige bevis for at disse produktene er tryggere enn sigaretter. Disse potensielt livreddende produktene kan lede til en global revolusjon i folkehelsa. 

Den globale røykeepidemien

  • Flere mennesker bruker sigaretter enn noen annen form for brennbare tobakksprodukter.
  • Tobakkssigaretter er den mest skadelige måten en kan nyte nikotin på.
  • Forbrenningen av tobakk er problemet – forbrenning frigir svært farlige avgasser.
  • Folk røyker for å få nikotinet, men de dør av tjæren og avgassene.
  • Røyking er en stor medvirkende faktor for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer.
  • Det er de fattige som lider mest av skader fra røyking, og det er de fattigste landene som har minst sannsynlighet for å håndheve effektiv tobakkskontroll.
  • Mange mennesker slutter å røyke på egen hånd, og noen ved hjelp av nikotinerstatningsprodukter, men det er også mange som ikke klarer å slutte.
  • Den bratt nedadgående kurven vi har sett i utbredelsen av røykere i rike land begynner å stagnere, mens i fattige land går antallet røykere opp.
  • Eksisterende metoder for tobakksregulering er ikke nok til å få folk til å slutte å røyke.

Tryggere nikotinprodukter og tobakksskadereduksjon

  • Tryggere nikotinprodukter (TNP) leverer nikotin med en betydelig reduksjon i risiko sammenliknet med forbrenningsprodukter som sigaretter, sigarer o.l. – Ingen røyk uten ild!
  • Internasjonale forskningsresultater viser at disse produktene (TNP) er sikrere for den enkelte røyker, deres nærmeste familie, og tredjepart, enn sigarettrøyking.
  • Tilgjengeligheten til tryggere måter å levere nikotin på gjør at folk kan opprettholde inntak av nikotin uten helseskaderisikoen forbundet med røyking.
  • “Quit or die” er ikke lenger den eneste opsjonen for de som ikke klarer å slutte med nikotin. TNP – blant annet e-sigaretter, heat-not-burn og snus tilbyr en annen måte: “Quit or try”.
  • Den hurtige veksten i bruk av TNP er drevet fram av forbrukere.
  • Useriøs forskning, misledende offentlig informasjon og sensasjonsmedia bidrar alle sammen til at TNP blir oppfattet negativt blant politikere, brukere og befolkningen generelt.
  • Å forby disse produktene, eller å utsette dem for tyngende reguleringer eller høyt avgiftsnivå, gjør at forbrukerne blir nektet adgang til potensielt livreddende produkter.
  • Tryggere nikotinprodukter har ikke bare potensiale til å innebære en global helserevolusjon, men det er også gratis for myndighetene!

Nøkkeltall

Røyking:

  • Hvert sjette sekund dør noen av en sykdom relatert til røyking
  • Halvparten av de som røyker vil dø for tidlig av en sykdom relatert til røyking 
  • Over seks millioner mennesker dør av en sykdom relatert til røyking hvert år
  • Det er flere som dør av røyking enn av malaria, HIV og tuberkolose til sammen. 
  • WHO estimerer at ved slutten av århundret vil en milliard ha lidd av en sykdom relatert til røyking. 
  • Den globale kostnaden knyttet til sykdommer relatert til røyking, i form av helsetjenester og tapt produktivitet, er estimert av WHO til 1 milliard USD i året. 

Tryggere nikotinprodukter:

  • E-sigaretter er anslått å være 95% tryggere enn tobakksigaretter.
  • Snus inhaleres ikke, så det er ingen fare for luftveissykdommer, noe som er årsaken til halvparten av alle dødsfall relatert til røyking, og det er ingen risiko for mennesker rundt. Det er ingen signifikant sammenheng mellom snusbruk og for tidlige dødsfall, diabetes, kreft i bukspyttkjertel og munnhule, hjerteproblemer eller slag. 
  • Det er estimert at over 55 millioner mennesker vil bruke e-sigaretter eller heat-not-burn-produkter innen 2021, og det globale markedet vil omsette for 35 milliarder dollar.
  • Bruken av heat-not-burn-produkter i Japan har ført til et fall på 27% i omsetning av sigaretter i løpet av to år, en enestående nasjonal nedgang i røyking. 
  • I Sverige har snus vært et viktig verktøy for å redusere dødsfall relatert til røyking, slik at Sverige har lavest dødsrate i EU. 
  • Hvis EUs forbud mot snus blir opphevet, kan man unngå 320 000 for tidlige dødsfall i EU.
  • Ved at norske røykere har byttet til snus, har populasjonen av unge norske kvinner som røyker gått ned til en verdensrekord på 1%. 
  • Over 50% av e-sigarettbrukerne i Storbritannia er eks-røykere.
  • 39 land har forbud mot  tryggere nikotinprodukter, inkludert land der utbredelsen av røyking stiger. 
  • 62 land regulerer e-sigaretter under tobakkslovene. 

Rapporten – viktige temaer

GSTHR-rapporten er bygget på prinsippet om skadereduksjon.

Skadereduksjon handler om politikk, reguleringer og handlinger som fokuserer på å redusere helserisiko – vanligvis ved å tilgjengeliggjøre tryggere varianter av skadelige produkter eller å oppmuntre til mindre risikofylt adferd – heller enn å forby disse. Skadereduksjon er en beviselig folkehelsestrategi.

Hvordan fungerer skadereduksjon i praksis? Det fungerer igjennom at tryggere nikotinprodukter lar folk innta nikotin uten å samtidig inhalere de kreftfremkallende kjemikaliene som finnes i sigarettrøyk. Av nye produkter finnes det blant annet e-sigaretter, som kom på markedet på midten av 2000-tallet. I litt nyere tid har det også blitt utviklet heat-not-burn apparater som virker ved å varme opp tobakk til under nivået der det forbrennes, mens det fortsatt avgir nikotin og har en vesentlig redusert andel giftige avgasser. Svensk snus har vært på markedet i rundt 200 år men har fått en ny renessanse på bakgrunn av at snus tilbyr et vesentilg bidrag til tobaksskadereduksjon.

Tryggere nikotinprodukter og helse

Uavhengige nasjonale, kliniske og parlamentariske gjennomganger har konkludert med:

  • Det finnes ingen omstendigheter der det er tryggere å røyke enn å bruke tryggere nikotinprodukter
  • Det er et kontinuum av risiko, der sigaretter har høyest og ikke-brennbare produkter har lavest risiko.
  • Mennesker som bytter fra røyking til damping kan oppleve bedre helse.
  • Å bytte til damping kan hjelpe mennesker med å slutte å røyke
  • Per i dag finnes ingen kjente uheldige langtidsvirkninger av damping eller snus. 
  • Selv om ungdom vil eksperimentere med e-sigaretter, finnes ingen bevis for at det leder til sigarettrøyking. 
  • Populasjonen av unge røykere er dalende. 
  • Det finnes ingen beviser for uheldige virkninger av passiv damping – altså ingen risiko for mennesker rundt den som damper.
  • Det finnes ingen kjente uheldige langtidseffekter av nikotinbruk, noe som betyr at det å være nikotinavhengig ikke er en helserisiko i seg selv. 

Skadereduksjon er mer enn bare helse og sikkerhet 

-der er et viktig menneskerettsaspekt

Innledningen til WHOs konstitusjon fra 1946 slår fast at en av de fundamentale rettighetene til alle mennesker, uansett rase, religion, politisk ståsted, økonomiske eller sosiale kår, er å kunne inneha høyeste mulige helsestandard. Dette inkluderer røykere og deres rett til informasjon, tjenester og produkter som kan bidra til at de oppnår dette målet. Røykere burde ikke nektes tilgang til skadereduserende produkter som vil hjelpe dem til å unngå sykdom og tidlig død. 

Dette finner vi også i Rammeverket for tobakkskontroll, 2005 (the Framework Convention on Tobacco Control)  som slår fast at skadereduksjon er en av de viktigste strategiene i tobakkskontroll:

A range of supply, demand and harm reduction strategies that aim to improve the health of a population by eliminating or reducing their consumption of tobacco products and exposure to tobacco smoke”

Forbruk av skadereduserende nikotinprodukter

På bare noen få år har det vært en rask økning i bruk av de nyeste skadereduserende nikotinproduktene, og i Norge og Sverige har snus ført til nedgang i røyking over relativt kort tid. I Japan har innføring av heat-not-burn-produkter ført tid den raskeste nedgangen i salg av røyk verden har sett. Dette tyder på at hvis skadereduserende produkter blir gjort tilgjengelige, – og hvis de er attraktive alternativer til røyking, så vil mange røykere velge disse i stedet for røyking.

Et viktig spørsmål er hvorvidt bruk av skadereduserende nikotinprodukter fører til nedgang i røyking og forbedrer folkehelsa. Det sterkeste beviset så langt kommer fra Sverige, hvor økning i snusing og nedgangen i røyking, har ført til den laveste dødeligheten knyttet til røyking i Europa. Økningen av skadereduserende nikotinprodukter har for det meste oppstått uavhengig av regjering, tobakkskontroll og tiltak for folkehelse. Det har vært vanlige forbrukeres interesse i skadereduserende nikotinprodukter som har drevet dette fram, og som har vært aktive med å tilby hjelp og råd til de som ønsker å bytte fra røyking. 

Regulering og kontroll

Innføring av nye tryggere nikotinprodukter bringer også med seg utfordringer for tobakkskontrollinstanser på både nasjonalt og internasjonalt nivå. En forbruker kan dampe relativt fritt i USA, England og New Zealand, men risikerer bøter eller fengsel i Thailand og Australia.

Lovgivere og politikere er ikke mindre immune enn helsepersonell og vanlige forbrukere mot forvirrende og selvmotsigende forskningsresultater eller arbeidet til skadereduksjonsmotstandernes organisasjoner og sensasjonspressens oppslag.

Å bruke lovverket til å forby eller hindre tilgang til tryggere nikotinprodukter sparker bein under det robuste og uavhengige forskningsmaterialet og, paradoksalt nok, oppmuntrer til fortsatt sigarettbruk (da det er lett tilgjengelig verden over), og sikrer samtidig inntekten til tobakksselskapene.

En fornuftig regulering burde sikre forbrukernes sikkerhet og tillit, oppmuntre til produktinnovasjon og favorisere tryggere nikotinprodukter fremfor sigaretter.

Skadereduksjonsvisjonen

Det er viktig å holde fokus på gevinsten – slutt på røyking – og ikke la overdreven regulering hindre forbrukerne fra å få adgang til tryggere produkter. Tryggere nikotinprodukter har potensialet til å bli en av de største folkehelserevolusjonene i moderne tid. Der de fleste globale folkehelseintervensjoner bringer med seg store økonomiske kostnader, vil ikke denne strategien koste myndighetene noe som helst. 

Artikkelen er skrevet av Harry Shapiro. Oversatt til norsk av Nikan.

Du kan lese hele rapporten her. (engelsk)