INGEN RØYK UTEN ILD

Sannheten om damp og sikkerhet

Av James Dunworth

Det har nå kommet oppdatert informasjon om damp som Nikan mener har verdi for våre norske lesere. I Ashtrey blog finner vi denne artikkelen med mye nyttig lesestoff.

Det er et tiår siden de sist skrev et omfattende innlegg om sikkerheten rundt damp.
Da hadde ikke damp støtte fra den britiske regjeringen, den enorme mengden av bevis og de langsiktige studiene den nå har.

Likevel, selv da visste vi at:

  • Nikotin er ikke årsaken til røykerelaterte sykdommer
  • Damp produserer ikke røyk.
  • Damp fra dampe-enheter ga en brøkdel av giftstoffene og kjemikaliene som finnes i sigarettrøyk.

Det førte til at David Sweanor, en ekspert (og tidligere vinner av WHOs tobakkskontrollmedalje) uttalte:

Hvis det er noen som mener at sigaretter ikke er farligere enn e-sigaretter, vil jeg anbefale et hjelpekurs i grunnleggende vitenskaper.

Ironisk nok, selv om vi nå vet langt mer om damp, er oppfatningen av risikoen ved damping langt verre enn den pleide å være. Selv om du kan skrive en bok om den relative sikkerheten til e-sigaretter, vil dette innlegget skissere noen av de generelle grunnene til at vi kan ha tillit til at den britiske regjeringen, Royal Society of Physicians, NHS, British Heart Foundation, Cancer Research Storbritannia og dusinvis av organisasjoner har rett når de sier at damp er mye mindre skadelig enn røyking.

Før forfatteren setter i gang vil han gjerne rette en takk til Dr Colin Mendelsohn, ekspert på slutte å røyke, lidenskapelig talsmann for skadereduksjon og forfatter av Stop Smoking Start Vaping,

Hva er galt med røyking?

Problemet med røyking oppstår når du forbrenner tobakk. Når røyken kjøles ned, skaper den både tjære og over 70 giftstoffer som er helseskadelige.
I kontrast forbrenner ikke damp. I stedet varmer den opp e-væske for å fordampe den. Damp-enheter fordamper e-væske ved å bruke et varmeområde på rundt 190 °C – 250 °C, en temperatur som kan sammenlignes med en ovn – og langt unna de 900 °C en sigarett kan nå.

Hva er i dampen?

Nikotin

Uttalelser om nikotin fra statlige organisasjoner.
Selv om det er noen kontroverser om nikotin, er det klart at dette ikke er årsaken til røykerelaterte sykdommer.
Nikotin øker hjertefrekvensen og blodtrykket og innsnevrer blodårene, omtrent som mild trening. Det forårsaker imidlertid ikke kreft eller lungesykdom og spiller bare en liten rolle ved hjerte- og karsykdommer.
Folk har tatt nikotin i form av svensk snus i flere tiår – Dr Joel Nitzkin, leder av Tobacco Control Task Force for American Association of Public Health Physicians, forteller oss at langtidsbruk ikke øker sjansen for død. Det er heller ingen bevis for at langvarig bruk av snus forårsaker kreft, lunge- eller hjertesykdom. Kanskje det er derfor Royal Society of Public Health uttaler at nikotin ikke er mer skadelig enn koffein.
En fotnote her – mens nikotin er vanedannende er det viktig å huske at det ikke er det eneste vanedannende elementet i røyking. Dessuten leverer damp nikotin saktere enn tobakkssigaretter. Det betyr at damp er mindre vanedannende enn røyking, og studier har funnet at eksperimentering med damp langt mindre sannsynlig vil føre til regelmessig bruk enn eksperimentering med sigaretter.

VG og PG

Vegetabilsk glyserin (VG) og propylenglykol (PG) utgjør størstedelen av e-væsken. Begge er anerkjent som GRAS (generelt anerkjent som trygge for inntak). Propylenglykol er mye brukt, inkludert i inhalatorer og klimaanlegg. VG er også mye brukt i farmasøytiske produkter, som hostemedisin, samt i matvarer.
Det har også vært dyreforsøk som involverte rotter og aper som inhalerte og inntok høye nivåer av PG i 12 måneder. Resultatene førte til at forskere konkluderte med at inhalering i 12 måneder ga:
«Forsikring om at luft som inneholder disse [esig]-dampene i mengder opp til metningspunktet er helt ufarlig.»
Når vi ser på denne studien og andre studier konkluderte den britiske komiteen for toksisitet av kjemikalier i mat, forbrukerprodukter og miljø (COT) at toksisiteten forbundet med eksponering for PG er ekstremt lav. De påpekte også at glyserol (brukt i damp i form av VG) ikke anses å være genotoksisk eller kreftfremkallende, men med forbehold om at det er begrenset med data om innånding av glyserol.

Smakstoffer

Smakstoffer er en annen nøkkelkomponent i damp. En sentral kritikk er at smakstilsetninger som brukes er matkvalitet, ikke inhalasjonskvalitet. Det er tre feil med denne kritikken.
For det første er det ikke riktig at alle mataromaer brukes i dampeprodukter. For eksempel kan diacetyl som brukes til å lage smørsmak på popcorn være skadelig ved innånding i store mengder og det er forbudt i e-væske i UK. En enorm mengde toksikologisk arbeid de siste årene har gått til å identifisere potensielt skadelige ingredienser, noe som betyr at flere smakstilsetninger blir eliminert fra e-væske.
Dette gjelder selvsagt kun regulerte e-væsker. For å maksimere fordelen med damp er det viktig å kjøpe lovlige produkter fra anerkjente selgere og ansvarlige produsenter.
For det andre, som professor Alan Boobis, leder av komiteen for toksisitet av kjemikalier i matvarer, forbrukerprodukter og miljø (COT), påpekte i fjorårets e-sigarett-toppmøte, blir matingredienser ofte også varmet opp, men produserer ikke giftstoffer  som skader oss. Og som vi så tidligere, er temperaturen som e-væske varmes opp til lik den i en ovn.
Til slutt, i Storbritannia og Europa må både e-væske og enheter gjennomgå utslippstester – noe som betyr at vi nå kan identifisere e-væske som kan være skadelig for oss. Det reduserer sjansen for at vi inhalerer e-væske med skadelige smaker.
Når det er sagt, er det usannsynlig at smakstilsetninger er perfekte. Men i et regulert miljø kan risikoen minimeres. Etterhvert nå kunnskapen vår om ingredienser i e-væske øker kan de gjenværende risikoene reduseres ytterligere.

Kjemikalier og giftstoffer

Først, la oss kort se på kjemikalier. Når folk sier at damp (eller noe annet) inneholder kjemikalier betyr det ingenting. Kjemikalier omgir oss overalt. Vann er et kjemikalie. Luft er laget av kjemikalier. Det vi må være opptatt av er giftstoffer.
Og nyhetene her er gode. Bevis tyder på at de fleste giftstoffer i sigarettrøyk ikke er tilstede i damp. Public Health England fant at kreftfremkallende stoffer som finnes i damp er under 1 % av kreftfremkallende stoffer som finnes i røyk og at de sannsynligvis ikke vil skade menneskekroppen. Faktisk kommenterte professor Marcus Munafo en gang på e-sig-toppmøtet at du sannsynligvis vil puste inn flere giftstoffer fra byluft enn fra en dampeenhet.
Husk også at mange av studiene utført på giftstoffer var på eldre enheter og e-væsker. Forbedring av teknologi og toksikologi, kombinert med utslippstesting, betyr at det sannsynligvis vil være færre giftstoffer i moderne enheter og vi kan forvente ytterligere forbedringer i fremtiden.

Biomarkører

Så langt har vi sett på ingrediensene i damp. En annen måte å se på relativ sikkerhet på er biomarkører – nivåer av giftstoffer og kreftfremkallende stoffer målt i blod, spytt og urin.
En rekke studier har funnet at dampere har langt færre giftstoffer i kroppen enn røykere. Dr. Lion Shahab, en seniorlektor i helsepsykologi, University College London, rapporterte på en konferanse i 2017, at giftstoffeksponeringen i dampere ikke bare var mye lavere enn den som ble funnet hos røykere, den var nesten identisk med de som ble funnet hos ikke-røykere.

Damp og innvirkningen på røykerelaterte sykdommer

Forskere har også sett på hva som skjer når røykere, inkludert de med røykerelaterte sykdommer går over til damp.

  • De har funnet ut at å bytte til damp kan redusere blodtrykket og forbedre astmasymptomene
  • Redusere risikoen for hjerteinfarkt
  • Føre til gjenoppretting av flimmerhårfunksjonen (som beskytter mot infeksjoner)
  • Redusere utviklingen av KOLS

Damp og kreft

Røyking medfører mange risikoer, men den risikoen som bekymrer oss mest er kreft – spesielt lungekreft. Ett forsøk på å kvantifisere risikoen for kreft fra damp, inkludert i en bevisgjennomgang fra den britiske regjeringen, anslås risikoen til å være 0,5 % av røyking, mens lungekreftrisikoen fra damp ble i en studie estimert til å være 50 000 ganger mindre enn fra tradisjonell sigarettrøyking .

Forbedring av teknologi

Det er også viktig å huske at vi ikke måler statisk teknologi. Mens sigaretter er stort sett det samme som de var for femti år siden er damp et helt annet område nå sammenlignet med for bare 15 år siden.
Det har vært store forbedringer innen damp. Forbedringer i teknologi og utslippstesting er med på å gjøre maskinvaren tryggere. Toksikologisk arbeid hjelper til med å identifisere enhver ingrediens som kan være av bekymring og eliminere den fra e-væske. Damp er tryggere enn det var for ti år siden og med riktig regulering vil det være enda tryggere i fremtiden.

Men hva med den langsiktige effekten?

En hyppig kritikk av e-sigaretter er at vi ikke kjenner den langsiktige effekten av damp. Det er sant at selv om vi har noen langsiktige data har disse studiene vært små i omfang.
Det vi har er vitenskap som forteller oss at damp er vesentlig tryggere enn røyking og studier som viser at overgang fra røyking til damp fører til forbedringer i helsen.
Tenk deg nå at vi tok den føre-var-tilnærmingen at vi ikke skulle bruke noen intervensjon som kan ha noen mulighet for langsiktig skade, selv når vitenskapen forteller oss at det vil fungere og selv når det kan redde 50 % av forsøkspersonene fra en tidlig død.
Se for deg alle medisinene som ikke ville bli laget og alle sykdommene som ikke ville bli behandlet. En tilnærming som er altfor forsiktig og ignorerer vitenskapen ville stoppe all fremgang innen folkehelse.

Advarsler

Alt dette kommer med et lite forbehold. Reguleringen i Storbritannia og EU betyr at (lovlige) enheter og e-væske er blant de med høyest kvalitet i verden. Der land har valgt å forby i stedet for å regulere damp betyr press fra svartemarkedet at dampeprodukter sannsynligvis er mindre sikre. Det er en grunn til at det er viktig å regulere og ikke forby damp.
Dampere kan også redusere eventuelle gjenværende skader ved å bruke enheter med lavere effekt som produserer mindre damp. Enhver skade kommer sannsynligvis fra damp i stedet for nikotin, så når du puster inn store mengder damp kan du øke skaden.

Hvorfor er det så mye bekymring for damp?

Det er en enorm motstand mot damp. Årsakene til det er sammensatte og inkluderer alt fra trusler om skatt og finansiering til feilanvendelse av føre-var-prinsippet og en vilje til å denormalisere nikotin.
Kanskje på grunn av dette er det mye dårlig vitenskap, eller vitenskap som er feilaktig framstilt. Noen få av mange eksempler er:

  • Brenne coiler og deretter måle formaldehyd (selv om du ikke klarer å dampe på en brent coil)
  • Påpeke at damp inneholder giftstoffer, selv når disse giftstoffene er lavere enn de som finnes i luft
  • Å hevde at damp fører til hjerteinfarkt og slag – det viste seg at forsøkspersonene hadde disse hjerteinfarktene og slagtilfellene før de begynte å dampe
  • Å skylde på en sykdom forårsaket av vitamin E-acetat i ulovlig cannabis på å dampe med nikotin

Disse påstandene får mye oppmerksomhet i media. Forsøk på å forklare problemene med disse studiene, til tross for den beste innsatsen fra Science Media Center, får liten eller ingen oppmerksomhet. Noen studier har blitt trukket tilbake – men når dette skjer, er skaden gjort.

Så er damp trygt?

Nei, men det er feil spørsmål.
Røyk dreper én av to langtidsbrukere og damp med nikotin har potensial til å fortrenge røyking. Så spørsmålet må virkelig være – er damp tryggere enn røyk? Og svaret er ja, det er en størrelsesorden sikrere enn røyking.

David Sweanor har et talent for å komme til bunns i saken med noen få ord, så akkurat som dette innlegget startet med et sitat av ham, går det siste ordet til han også:

I stedet for den uoppnåelige standarden «trygg» bør vi tenke i termer av «tryggere» …. Til tross for risikoen forbundet med fotball, vil jeg for eksempel foretrekke at barna mine spiller fotball fremfor å leke med levende håndgranater.

Del innlegget:
error