Noe har gått galt. E-sigaretter har et dårlig rykte, ikke bare i EU, men også i Norge.

Norske folkehelsemyndigheter må begynne å se mer på verdien av tobakksskadereduksjon. De må sette seg inn i randomiserte kontrollerte studier. De bør oppfordre røykerne som ønsker, eller ikke klarer å slutte ved hjelp av andre metoder til å slutte ved hjelp av alle skadereduserende nikotinprodukter i stedet for å skjule seg bak føre var prinsippet. 

Denne artikkelen er publisert i New Europe 17. mars, den er skrevet av Christopher Snowden, som har utgitt en rekke  publikasjoner. Han er leder for livsstilsøkonomi ved IEA og hans arbeid fokuserer på glede, forbud og misledende statistikk.

En nylig publisert Eurobarometer-undersøkelse avslører omfattende uvitenhet om e-sigaretter. De fleste hverken røyker eller damper og har derfor liten grunn til å sette seg inn i fakta om disse produktene, men det er likevel bekymringsfullt at offentlig forståelse har gått tilbake de siste årene.

Undersøkelsen viser at bare 20 prosent tror at e-sigaretter og oppvarmede tobakksprodukter hjelper røykere å slutte blant de som har liten eller ingen erfaring med damp. Sytti prosent tror de ikke gjør det. Andelen av alle respondentene som mener at e-sigaretter er «helseskadelige for brukerne» økte fra 27 prosent i 2012 til 65 prosent i 2020. Undersøkelsen spør ikke hva de mener med «skadelig» og ingen hevder at e-sigaretter er helt risikofrie, men det er indikasjoner andre steder på at det gjennomsnittlige publikum mener risikoen er mye større enn den er. En studie publisert i fjor fant at 59 prosent av europeerne feilaktig mener at damping er like farlig eller farligere enn røyking.

Selv i England, hvor helsemyndighetene i stor grad har vært åpne for damp, økte antall røykere som mener damp er like farlig eller farligere enn røyking, fra 36 prosent i 2014 til 53 prosent i 2020. Mindre enn en tredjedel av dem har riktig oppfatning, – at damp er mindre skadelig enn røyking, og 40 prosent av dem mener feilaktig at nikotin forårsaker kreft. En fersk rapport fra Public Health England konkluderte med at oppfatningen av skade forårsaket av damping sammenlignet med røyking i økende grad er i tråd med bevisene.

Bevisene tyder på at damp hjelper folk med å slutte å røyke. Dette har blitt vist i en serie av randomiserte kontrollerte studier, gullstandarden for vitenskapelig bevis. Bevis fra litteraturen viser at e-sigaretter er erstatninger for konvensjonelle sigaretter. Hvis du reduserer etterspørselen etter den ene, øker du etterspørselen etter den andre. Ingen akademikere mener i fullt alvor at damp er i nærheten av like helseskadelig som røyking. Eksperter på området har gjentatte ganger uttalt at det er lite sannsynlig å være mer enn fem prosent av risikoen forbundet med røyking.

Hvorfor tror da et voksende flertall av EU-borgere det motsatte? Dels er det fordi amerikanernes moralske panikk om e-sigaretter har drevet over Atlanterhavet. Såkalt Søppelvitenskap eller junk science fra California kan regelmessig leses i europeiske aviser. Kjemiske eksperimenter på mus, sebrafisk og andre små dyr er overført til mennesker for å produsere overskrifter som skaper frykt og undergrave publikums tillit til e-sigaretter.

Utbruddet i 2019 av såkalt EVALI (e-sigarett eller bruk av damp assosiert med lungeskade) var begrenset til Nord-Amerika, men ble snart en global nyhetshistorie. Dusinvis av hovedsaklig unge mennesker døde som et resultat av å inhalere THC-olje på det svarte markedet som hadde blitt forfalsket med vitamin E-acetat. Det hadde ikke noe med vanlig damp å gjøre, men aktivister utnyttet kynisk hendelsen til å skildre e-sigaretter i et verst mulig lys.

Resultatet er at folk har blitt mer ignorante om damp, og røykere har bestemt seg for å ta en «du vet hva du har, men ikke hva du får» -tilnærming. I Storbritannia er det seks prosent av voksne som damper, mens tallet er bare to prosent i EU og har vært stabilt siden 2014. De fleste røykere i EU har aldri engang prøvd en e-sigarett, og bare 14 prosent av dem sier de synes e-sigaretter er tiltalende.

Frykt og mistanke har ført til intoleranse. Ungarn har innført smaksforbud, og Nederland har foreslått å gjøre det samme. Ifølge Eurobarometer ville 47 prosent av EU-innbyggerne være for et slikt forbud, opp fra 40 prosent i 2017. Utrolige 71 prosent av de som har liten eller ingen erfaring med damp, mener e-sigaretter bør reguleres som strengt som tobakk.

Baksiden til EUs lave rate av folk som bruker e-sigaretter er en høy røykerate. Røykeprevalensen flyttet seg knapt mellom 2014 og 2020, og falt fra 26 prosent til 25 prosent. EU selv hjalp ikke saken med tobakksproduktdirektivet som gjorde e-sigaretter mindre tiltalende gjennom små reguleringer og forhindret produsenter av e-sigaretter fra å komme med positive tilbakemeldinger ved å begrense muligheten for å annonsere kraftig. 

Forbrukere kan ikke ta rasjonelle valg hvis de er uvitende om fakta. Det som blir avslørt i Eurobarometeret er verre enn uvitenhet. Folk er systematisk partisk mot fakta, og denne skjevheten ser ut til å bli verre hvert år. Mens helsekampanjer har vært opptatt med å kreve grafiske advarsler om alkohol og mer merking på mat, har publikums kunnskap om e-sigaretter gått tilbake.

Damp har fått et dårlig rykte. Regjeringer, veldedighetsorganisasjoner og selskaper må gjøre mer for å få fakta der ute. En av de viktigste pliktene til folkehelsemyndigheter er å informere publikum om risiko. I dette tilfellet har publikum en farlig oppblåst følelse av risiko. Uansett hva du synes om nikotinbruk, kan det ikke være riktig at så mange mennesker oppfatter damp som farlig, i strid med vitenskapelig bevis.

Damp har potensiale til å gjøre tobakkssigaretter foreldet i løpet av en generasjon, og likevel et tiår etter at e-sigaretter kom på markedet, har EU tolv ganger så mange røykere som dampere. Noe har gått galt.

Del innlegget:
error