En pågående studie viser at dampere i Norge er godt voksne personer som har røykt mye og lenge, men har erstattet røyken med damp. Nesten alle bruker nikotinholdig e-juice. I denne artikkelen gjengis noen foreløpige resultater fra en studie der hovedformålet er å undersøke hvordan vilkårene for dampere blir påvirket av nytt lovverk som kommer i 2021. Etter hvert vil studien gi kunnskap om hvordan lovendringen påvirker tilgjengelighet, synlighet, anerkjennelse og pris på et skadereduserende produkt.
Høsten 2020 ble norske dampere invitert til å svare på en spørreundersøkelse om dampevaner og e-juice/nikotin. I løpet av to måneder kom det 675 svar. Undersøkelsen er en del av et to-årig prosjekt som gjennomføres av Helene Berg, med stipend fra organisasjonen KAC (Knowledge–Action–Change). Etter at lovverket i Norge er endret (sannsynligvis i 2021) vil det sendes ut en ny undersøkelse med mange av de samme spørsmålene, og formålet er å sammenlikne disse to og undersøke hvordan ny regulering påvirker dampere og deres forbruk. Du kan lese mer om undersøkelsen her.
De fleste og mest interessante resultatene vil først bli publisert etter at den andre runden av undersøkelsen er gjennomført, slik at man kan se virkninger av lovendringen. Helene Berg forteller at planen opprinnelig var å gjennomføre den andre runden på nyåret 2021. Fordi implementeringen av tobakksproduktdirektivet (TPD) er utsatt flere ganger, kan det dessverre gå lang tid før den kan gjennomføres. Siden det var så mange dampere som tok seg tid til å svare på undersøkelsen, synes Helene det er på sin plass å offentliggjøre noen tall allerede nå.
Nikan har derfor fått lov til å offentliggjøre enkelte resultater, som vi tror kan være av interesse for våre lesere.
Helene Berg skriver:
Litt om respondentene
Det var som nevnt 675 personer som svarte på undersøkelsen – 658 nåværende og 17 tidligere dampere. Det er 625 av de som svarte som i dag damper daglig. Dette må betraktes som svært bra. Det utgjør over 1 prosent av det man mener er antallet dagligdampere i Norge, og det er ikke uvanlig å gjennomføre nasjonale undersøkelser med noen hundre til tusen respondenter.
Vi må riktignok ha i bakhodet at det ikke er et tilfeldig utvalg av alle som damper som har svart. Vi kan anse det som en gruppe godt etablerte dampere. De er rekruttert via dampegrupper på Facebook og nyhetsbrev fra flere store norske forhandlere. Hele 72 prosent av de som oppga at de damper daglig, har gjort det i minst 3 år, men det er også med noen «ferske» dampere – 8 prosent har dampet i mindre enn 1 år.
De fleste dampere er godt voksne, tidligere røykere, og de har røykt lenge og mye
Hva kjennetegner de som damper? For det første er det mange godt voksne. Blant de som svarte på undersøkelsen er hele 36 prosent 50 år eller mer. Omtrent 9 prosent er under 30 år.
Undersøkelsen viser videre at 96 prosent av respondentene hadde røykt før de begynte å dampe – 90 prosent daglig og 6 prosent av og til. 43 prosent røykte minst 20 sigaretter daglig, og 41 prosent mellom 10 og 19 sigaretter daglig. 4 prosent røykte ikke før de begynte å dampe.
Videre viste undersøkelsen av mange av respondentene hadde vært dagligrøykere lenge – 30 prosent i 30 år eller mer og 32 prosent mellom 20 og 29 år.
Damp erstatter røyk
Figuren nedenfor viser andelen som røykte før de begynte å dampe og som røyker i dag, daglig eller av og til. Det er 15 prosent som oppga at de røyker i dag, men bare 4 prosent gjør det daglig. Det er altså slik at damp har erstattet røyk for de aller fleste av de som svarte på undersøkelsen, og at det er lite såkalt dobbeltbruk av damp og tobakkssigaretter.
På spørsmål om hvorfor de (i sin tid) startet å dampe oppga de fleste grunner som er knyttet til helsegevinster og et ønske om å slutte å røyke. Figuren nedenfor viser svarene på et spørsmål der det var satt opp alternativer som respondentene skulle si seg mer eller mindre enige i. For de fleste var en viktig grunn at de mente at damp er sunnere enn røyk, og at de ønsket å redusere eller slutte helt med røyk eller andre nikotinprodukter. Det var få som oppga som grunner som at det virket kult, at de har venner som damper eller at de kunne dampe innendørs.
I tillegg til disse faktorene som var satt opp på forhånd, var det så mange som 234 som svarte på et åpent spørsmål om det var andre grunner til at de begynte å dampe. Disse har jeg foreløpig ikke gått gjennom disse systematisk, men jeg ser at det er mange som oppgir helsefordeler eller at de har fått en sykdom som gjorde det helt nødvendig å bytte ut sigarettene. Flere forteller om en rekke tidligere mislykkede forsøk på å slutte å røyke.
Mange av spørsmålene i undersøkelsen dreide seg om forbruk og anskaffelsesmåter for e-juice og nikotin. Siden spørsmål om anskaffelsesmåter er blant kjernespørsmålene for å undersøke effekter av en kommende lovendring, ønsker jeg ikke å offentliggjøre resultatene for disse spørsmålene nå.
Forbruk av e-juice
I undersøkelsen var det flere spørsmål om forbruk av e-juice og nikotin, og jeg gjengir svarene på noen av disse her.
Damperne ble spurt om hva slags smaker de foretrekker – da de begynte å dampe og i dag. Figuren nedenfor viser at det skjer en viss dreining etter hvert som man har dampet en stund. Ved oppstart foretrekker mange tobakkssmak i tillegg til frukt-/bærsmaker. Etter noe tid blir det færre som foretrekker tobakkssmak, slik at dette kommer nesten nederst på listen over foretrukne smaker. Alle andre smaker øker i «popularitet» over tid, og fruktsmaker er en absolutt favoritt, selv om en god del respondenter har krysset av på flere alternativer.
Hvor mye e-juice forbruker dampere? De fleste anslår mellom 3 og 9 ml per dag, men så mye som 33 prosent anslår forbruket til 10 ml eller mer. Tobakksproduktdirektivet (TPD) har en begrensning på flaskestørrelsen for e-juice på 10 ml. Konsekvensene for damperne vil altså være kjøp av et stort antall flasker – rundt 20 i måneden for en gjennomsnittlig damper. 56 000 dagligdampere i Norge vil til sammen forbruke i størrelsesorden 13,4 millioner flasker per år.
Respondentene ble også spurt om hvor mye penger de bruker på e-juice per måned. Dette er trolig et vanskelig spørsmål å svare på fordi mange ikke kjøper ferdigblandet juice, men i varierende grad blander selv, og kjøper de ulike ingrediensene forskjellige steder, og det kan gå lang tid mellom hver gang. Dette er likevel et svært viktig spørsmål når det gjelder effekter av ny regulering, og for å undersøke hvor stor betydning endrede kostnader har for at folk velger damp fremfor sigaretter.
I figuren ser vi at 71 prosent av damperne anslår at de bruker mellom 100 og 500 kroner per måned. Til sammenligning koster et sigarettforbruk på 20 sigaretter per dag over 4000 kroner per måned. Selv om vi må legge til kostnader til utstyr er det i dag svært mye lavere kostnader forbundet med å dampe enn å røyke.
Nikotin
De fleste respondentene bruker nikotinholdig e-juice – 88 prosent gjør det daglig og 7 prosent av og til. De ble spurt om å oppgi hvor sterk nikotinholdig e-juice de vanligvis bruker i dag, og hvor sterk de vanligvis brukte da de startet å dampe. Det er vanlig å redusere nikotinstyrke etter hvert, men dette kan ha flere grunner. Noen føler mindre behov, mens andre bytter til en type utstyr som egner seg for lavere nikotinstyrke. Uansett viser svarene hvilke styrker som damperne foretrekker – først for å bytte fra røyk til damp, og deretter for å fortsette å dampe.Det absolutt vanligste i dag er 3 og 6, og deretter 12 mg/ml. Det er ganske få som bruker mer enn 12 mg/ml – det gjelder til sammen 8 prosent. I begynnelsen var det mange som brukte høyere nikotininnhold. Hele 45 prosent brukte mer enn 12 mg/ml da de begynte å dampe. Til sammen 18 prosent brukte mer enn 18 mg/ml. Tobakksproduktdirektivet (TPD) setter i dag en øvre tillatte grense på 20 mg/ml. Den nærmeste standarden i dag er på 18 mg/ml. Svarene i spørreundersøkelsen betyr at denne grensen kan oppleves som et hinder for noen når de skal bytte til damp fra et høyt tobakksforbruk.
Oppfatning av risiko ved ulike nikotinprodukter
Det er tidligere gjort undersøkelser av befolkningens oppfatning av skadegraden ved ulike nikotinprodukter. Statistisk sentralbyrå har stilt spørsmål om dette i en representativ befolkningsundersøkelse. Svarene er blant annet brukt i en artikkel av Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy fra 2019. Jeg ønsket å undersøke hvordan de som selv damper oppfatter risikoen ved ulike nikotinprodukter, og stilte et likelydende spørsmål.
Spørsmålet lød: “Vi vil nå nevne fire typer nikotin-produkter, og spør deg hvor skadelig du mener at daglig bruk av disse produktene er. Bruk en skala fra 1 til 7, der 1 er lite skadelig og 7 er svært skadelig.” I figuren nedenfor viser jeg gjennomsnittet av svarene, sammen med gjennomsnittet fra Lund & Vedøy (2019).
Vi ser at dampere vurderer tobakkssigaretter til å være svært skadelige. Gjennomsnittet er på 6,7 – enda noe høyere enn befolkningen generelt. De andre tre produktene vurderes som mindre skadelige av dampere enn av befolkningen. Snus skårer i gjennomsnitt 4,7, nikotinlegemidler 2,5 og damp/e-sigaretter 1,9. Dersom vi ser dette i forhold til hva forskningen sier om risiko ved de ulike produktene, overvurderer både befolkningen og damperne skadegraden ved de andre produktene sammenlignet med tobakkssigaretter, men dampere har en vurdering som er noe mer på linje med forskningen. Selv er jeg overrasket over at dampere i gjennomsnitt antar at snus har en skadegrad som er hele 70 prosent av skadegraden ved tobakkssigaretter. At dampere vurderer damp som såpass lite skadelig, er ikke overraskende, i og med at de fleste har valgt det nettopp fordi de mener det er mindre skadelig, og at mange har blitt eksponert for, eller selv lett etter informasjon om helseeffekter av damping.
Når kan du lese mer?
Den nærmeste tiden kommer jeg til å analysere datamaterialet noe nærmere for å se på sammenhenger mellom forskjellige kjennetegn ved respondentene og hvordan de har svart. Hvorvidt dette blir publisert den nærmeste tiden avhenger av hvor interessante funnene er. Enkeltresultater kan bli publisert gjennom Nikans kanaler – her på hjemmesiden, på Facebook eller Twitter.
En grundig analyse av materialet som helhet vil først bli publisert etter runde 2 av undersøkelsen.
Referanse
Lund, K.E. & Vedøy, T.F. (2019). «Relative Risk Perceptions between Snus and Cigarettes in a Snus-Prevalent Society—An Observational Study over a 16 Year Period» Int. J. Environ. Res. Public Health 2019, 16(5), 879