Helsegevinster og bivirkninger ved røykeslutt

Stoptober er en røykesluttkampanje som har vært arrangert i England siden 2012, og over 1 million har gjort et slutteforsøk i oktober disse årene. Flere andre land har tatt konseptet med en sluttmåned i bruk, blant annet Nederland, New Zealand, Frankrike og Norge.

Nikan gir her litt veiledning i hva man kan forvente ved røykeslutt, helsefordeler og tips om skadereduserende nikotinprodukter.

Noen motiverende faktorer kan være:

  • Du blir mer produktiv fordi du ikke trenger å stoppe opp for å ta en sigarett.
  • Du slipper å stå ute i kulden på fredag- og lørdagskvelden på byen.
  • Du lukter langt bedre for det motsatte kjønn dersom du ikke røyker.
  • Du får hvitere og penere tenner.
  • Du får flere penger som du kan bruke på selvutvikling og -forbedring.
  • Mer penger til flotte klær, møbler og andre ting som øker livskvaliteten.
  • Mindre bry å oppholde seg på fly, tog, buss og ellers i det offentlige rom.
  • Ikke avhengig av å måtte ha med seg tobakksprodukter hver gang du skal ut.
  • Bedre inneklima dersom du røyker innendørs hjemme.
  • Ingen flere hull i klærne pga røykeglo.
  • Maten smaker langt bedre enn om du røyker.
  • For menn: Sterkere og mer langvarig potens.

Helsefordeler ved å slutte å røyke

  • 20 minutter
    • Blodtrykk og puls går tilbake til det normale.
  • 8 timer
    • Oksygennivået i blodet går tilbake til det normale, og nikotinnivået og karbonmonoksidnivået er mer enn halvert.
  • 24 timer
    • Karbonmonoksidet er ute av kroppen din. Lungene begynner å renses for slim og andre røykerelaterte stoffer.
  • 48 timer
    • Det er ingen nikotin igjen i kroppen din. Lukte- og smakssansen er forbedret.
  • 72 timer
    • Det blir lettere å puste. Bronkiene begynner å slappe av og energinivået ditt øker.
  • 2 til 12 uker
    • Sirkulasjonen forbedres i hele kroppen, noe som gjør det mye lettere å gå og løpe.
  • 5 år
    • Risikoen for hjerteinfarkt er omtrent halvert sammenlignet med risikoen for en røyker.
  • 10 år
    • Risikoen for lungekreft er omtrent halvert sammenlignet med risikoen for en røyker.
  • 15 år
    • Risikoen for hjertesykdommer er nesten lik som for en person som aldri har røykt.

Bivirkninger ved røykeslutt

Når man slutter å røyke bryter man både en fysisk og en psykologisk avhengighet, i tillegg til at man må kjempe mot mentale og fysiske vaner som kommer med røyking. Disse plagene kan variere fra røyker til røyker. Noen har alle, noen har ingen, de fleste har noen. De første 12 ukene er ofte de vanskeligste, både for kroppen som begynner å lege seg selv etter år med røyking, og for røykeren som må leve med og i kroppen som går igjennom store forandringer. Plagene er egentlig symptomer på at kroppen omstiller seg – og du får en bedre helse.

Men det er ikke til å stikke under stol – røykeslutt kan gi noen midlertidige plager. Her er noen av plagene du kan oppleve, hvorfor du får dem, hva du kan forvente og eventuelt gjøre for å lindre plagene.

Hoste
Når man slutter å røyke begynner kroppen arbeidet med å kvitte seg med giftstoffer og tjære som ligger i lungene. For å gjøre det dannes det mye slim rundt disse stoffene i luftveiene, og man kan føle et økt behov for å hoste. Hosten er ofte produktiv, det vil si man har større mengder slim enn man er vant til. I tillegg begynner de små hårene i luftveiene, kalt flimmerhår (cilia), å bevege seg bedre enn da du røykte. Flimmerhårene fungerer som lungenes renovatører, de får opp slimet og urenhetene. Det er viktig å drikke mye vann, og det kan også hjelpe å ha en luftfukter. Hvis man hoster opp blod, eller hosten varer mer enn en måned, bør man ta kontakt med lege.

Hosting renser lungene:
Når du har sluttet å røyke får flimmerhårene tilbake sin effekt, og bidrar til at du hoster opp giftstoffer og tjære som ligger i lungene. Fantastisk – ikke sant? 

Treg mage/forstoppelse:
Tobakk og nikotin kan påvirke tarmene til å bli mere aktive, og når man slutter å røyke kan man bli mer konstipert (treg i magen, forstoppet) i en kort periode. Dette kan hjelpe: Spis mat med mye fiber og drikk rikelig med vann. Mosjon får også magen i gang. Man kan bruke avføringsmidler fra apoteket hvis dette er et problem.

Angst:
Mange som røyker vet ikke en gang at de har et angstproblem inntil de slutter å røyke. Røyking kan redusere angst ved å tilfredstille kroppens behov for nikotin i form av en dose når man tar seg en røyk eller et annet nikotinprodukt. For noen kan angstproblematikken bli stor nok til at de trenger midlertidig hjelp fra sin lege med angstreduserende midler.

Sug etter røyk:
Fordi røyking er en avhengighetsprosess kan man få sterke abstinensfølelser, eller sug etter å ta seg en sigarett igjen. Jo flere ganger man kan nekte seg selv en sigarett, jo lettere blir det fordi det er nevrologiske baner som må forandres etter år med avhengighet. Dette er vanskelig, og det finnes i dag medisiner legen din kan gi deg hvis dette er et problem. Du bør imidlertid være klar over at disse medisinene kan gi en rekke bivirkninger.

Konsentrasjonsvansker:
Mange finner det vanskelig å konsentrere seg fordi det er så mange fysiske og psykologiske plager assosiert med å slutte å røyke. Hvis du kan ta en uke fri fra jobben når du skal slutte, kan det være et godt alternativ.

Depresjon:
Mange føler seg deprimerte eller triste når de slutter å røyke. Dette er en vanlig del av abstinens og avrusning, og vi har også sett at serotoninnivået i hjernen faller dramatisk når man slutter å røyke. Serotonin er en nevrotransmitter – et stoff i hjernen – som hjelper oss å holde humøret oppe, blant annet. Hvis dette pågår mer enn et par uker, eller blir verre og verre, er det best å gå til lege og få hjelp med dette.

Hodepine:
Mange får hodepine, og man tror at dette kan ha noe med at serotoninnivåene faller. Det er viktig å sove regelmessig, drikke mye vann, og eventuelt ta paracetamol eller ibuprofen hvis det trengs.

Søvnløshet:
Mange som røyker drikker også kaffe. Nikotin og andre kjemikalier i sigaretter kan øke utskillingen av koffein, slik at de som røyker ikke føler effekten av koffein i kaffe like mye som ikke-røykere. Når man slutter å røyke virker en kopp kaffe mer stimulerende enn den har gjort før. Det kan derfor være viktig å redusere inntaket av koffein, og å legge til rette for gode søvnvaner hvis man begynner å slite med søvnen.

Irritabilitet, tretthet og rastløshet – på grunn av abstinens:
Disse symptomene kommer også ofte, og det skyldes både at kroppen må lære seg til å leve uten nikotin og alle de andre stoffene i sigaretter. Dette er abstinens, og at man gjennomgår en avrusning. Det er viktig å være tålmodig med seg selv, og finne andre avslappende aktiviteter som kan hjelpe, i tillegg til å få en god natts søvn.

Bedre luktesans:
Luktesansen din blir bedre. Husker du hvor godt syriner lukter?  
Fordi nervene i nesen som hjelper deg å lukte blir ødelagt av røyking, kan røykere ofte ikke lukte like mange ting som ikke-røykere. Når man slutter å røyke, repareres disse nervene, og det kan virke som om man plutselig er omringet av en masse sterke lukter, enten fra bensin når man fyller opp bilen, matlaging, eller andre ting. For noen er dette ubehagelig, men for de aller fleste er det veldig deilig å kunne lukte en blomst, en parfyme eller en god kopp kaffe igjen.

Nedsatt puls:
Røyking øker pulsen. Pulsen faller etter så lite som to timer etter den siste sigaretten, og det kan kjennes rart ut. Men så lenge pulsen er innenfor normale rammer, er dette et tegn på at kroppen er i ferd med å bli friskere.

Sår hals:
Alt slimet og urenhetene fra lungene som dukker opp når man slutter å røyke må opp og ut. Mange får litt sår hals av alt de hoster opp, og man kan kjenne seg som om man er forkjølet eller har en rennende nese. Det går fint å gå til lege eller på apoteket og få medisiner som kan hjelpe, som for eksempel halsdrops eller nesespray.

Går opp i vekt:
Mange som slutter å røyke legger på seg. Dette skyldes blant annet at nikotin gjør at vi utskiller sukker i blodet, noe som igjen gjør at røykere ofte er mindre sultne eller spiser mindre enn ikke-røykere. Når vi slutter å røyke kan vi ofte føle oss mye mer sultne og vi spiser mer enn vi gjorde da vi røykte. Det er derfor viktig å være observant på dette når du slutter å røyke.

Metoder for røykeslutt

Som de fleste av oss kjenner til finnes det en rekke metoder for røykeslutt.
Her er noen av noen av dem: 

  • Kurs- og rådgivningstilbud via kommuner, arbeidsplass etc.
  • Slutte brått eller trappe gradvis ned.
  • Nikotinholdige legemidler for røykeavvenning (NRT – Nicotine Replacement Therapy).
  • Snus/e-sigaretter.

Det finnes også alternative metoder som benyttes ved røykeslutt. Av disse benyttes hovedsakelig hypnose, akupunktur og selvhjelpsbøker til røykeslutt i Norge. I tillegg kjenner vi til at folk har forsøkt healing og håndspåleggelse.

Det vanligste produktet er Nicorette som ble utviklet på slutten av 1970 tallet. I tillegg har vi Nicotinell og Zonnic.

Det finnes en rekke varianter av disse produktene.

Ulike typer NRT fra apoteket

NRT
  • tyggegummi
  • plaster
  • inhalator
  • sugetabletter
  • munnspray
  • munnpulver

Alle disse produktene er reseptfrie. 

Slutte ved hjelp av reseptbelagte medikamenter

I Norge selges to reseptbelagte medikamenter til bruk ved røykeslutt: Champix og Zyban. Begge anbefales brukt i kombinasjon med motiverende støtte fra helsepersonell. 

Varenicline (Champix) reduserer både trangen til å røyke og abstinenssymptomene. Medikamentet binder seg til nikotinreseptorene i hjernen og fører til at røykeren ikke opplever den stimulansen av å røyke som man er vant til. Økt dopaminnivå bidrar til mindre abstinensplager.
 
Bupropion (Zyban) er opprinnelig en antidepressiv medisin. Virkningen i forhold til røykeslutt ble oppdaget i en psykiatrisk avdeling, der røykende pasienter som brukte medisinen mistet lysten på røyk. 

Disse medikamentene er kjent for å gi en rekke bivirkninger, hvorav den alvorligste er depresjon og selvmordsfare.

SNUS

Suns
Snusboks

Snus er i all hovedsak finkuttede tobakksblader som er tilsatt blant annet vann, salt og forskjellige aromastoffer. Den mest vanlige typen snus vi har i Norge er svensk snus som produseres av Swedish Match. Til forskjell fra amerikansk snus produseres den svenske varianten ved bruk av varmebehandling, og det ferdige produktet inneholder mindre tobakksspesifikke nitrosaminer og andre skadestoffer enn den amerikanske.

Heat not burn

De senere årene har det også kommet såkalt heat not burn produkter på markedet. Heat not burn produkter er skadereduksjonsprodukter der tobakk varmes opp, men uten å skape forbrenning. Det finnes flere varianter av disse, og det mest kjente er IQOS fra Philip Morris. Denne består av en batteridel med form omtrent som en sigarett, hvor du stikker Heets/HeatSticks (små «mini-sigaretter) inn i batteridelen. Brukeren aktiviserer batteridelen ved å holde inne en knapp, og mini-sigaretten varmes så opp til rundt 350 grader og produserer en damp som inhaleres.

E-sigaretter

Det finnes mange ulike typer dampere/e-sigaretter, men felles for alle er at de består av et batteri, et fordamperhode (“coil”) som blir oppvarmet, og e-juice/e-væske som dermed fordamper. Fordamperhodet må byttes med jevne mellomrom. Både størrelsen og mulighetene for innstillinger på dampeutstyret varierer mye. De fleste forhandlere av e-sigaretter selger startsett som er enkle å bruke.

E-sigaretter med nikotin er i dag ikke tillatt i solgt Norge, men det kan se ut til at de blir tillatt i 2021. Man har imidlertid i dag lov til å importere nikotinholdig e-juice/e-væske fra utlandet til eget bruk. Mange har svært god nytte av disse til røykeslutt, og stadig flere leger blir positiv til damp som et røykeslutt-alternativ.

Del innlegget:
error