Røyking, nikotin og covid-19: Hva vet vi?

Konferansen Global Forum on Nicotine (GFN) har blitt arrangert som en online-konferanse torsdag og fredag. En av sesjonene handlet om covid-19 og utfordringer for forskning innen tobakks-skadereduksjon. 

Forholdet mellom røyking, nikotin og å utvikle sykdom fra koronaviruset har fått mye oppmerksomhet, og har vært gjenstand for sensasjonsoppslag og klikk-journalistikk i begge “retninger”: Røykere (og dampere) har større risiko for å bli syke, eller: Røykere (og dampere) har lavere risiko for å bli syke. 

På konferansen fikk vi høre flere forskere oppsummere hva vi vet om temaet i dag. Caitlin Notley, som ledet sesjonen, oppfordret tilhørerne til å kritisk vurdere det som skulle presenteres. 
En ting som kompliserer spørsmålet om røyking/nikotin og covid-19, er at vi ikke alltid er presise når det gjelder hva vi snakker om. Riccardo Polosa startet sitt foredrag med å fastslå at det er to faktorer som har betydning for sykdomsforløpet: Virus-«dose» eller -mengde på den ene siden og individets immunitet eller beskyttelse på den andre siden. Det er det siste denne sesjonen i hovedsak handlet om.

Polosa illustrerte det kliniske sykdomsforløpet: Fra smitte via eventuelle symptomer, via mer alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse, til i verste fall dødsfall. 

Spørsmålet om betydningen av røyking eller nikotin er altså i virkeligheten flere spørsmål: Øker det eller reduserer det sannsynligheten for å bli smittet, for å bli syk hvis du er smittet, og/eller for å dø hvis du blir syk? Røyking eller nikotin kan virke forskjellig i de ulike «trinnene» i forløpet, og potensielt også motsatt. Vi som er opptatt av skadereduksjon ønsker i tillegg å vite om eventuelle effekter (positive eller negative) kan være et resultat av røyking, tobakk, eller nikotin i seg selv.

I sitt foredrag gikk Riccardo Polosa gjennom flere studier hvor forskerne har undersøkt betydningen av røyking i ulike stadier i forløpet. Han fortalte at da han for en stund siden ble spurt om å holde dette foredraget, tenkte han at temaet ville være enkelt, fordi: Vi vet at røyking er en risikofaktor for luftveissykdommer, og det er nærliggende å anta at det samme gjelder for covid-19, og tilsvarende når det gjelder damping.

Men jeg tok feil

I tiden som har gått har de vitenskapelige bevisene svingt fra den ene til den andre siden, men det er i dag økende belegg for at røyking i seg selv ikke medfører høyere risiko, og flere undersøkelser tyder på at det kan ha en positiv effekt.

Vi vet at et stort flertall av befolkningen tåler smitte av korona-virus godt, og bare får lette symptomer. Men en viss andel får et mer alvorlig sykdomsforløp. De har enten dårligere beskyttelse/et mindre effektivt immunsystem eller de har blitt utsatt for mer virus. En viss andel av de syke blir innlagt på sykehus, og for noen utvikler det seg raskt til en kritisk tilstand.  Flere av risikofaktorene for å bli alvorlig syk av koronaviruset er godt kjent, for eksempel alder, overvekt, diabetes, mv. Røykere har vesentlig høyere sannsynlighet enn andre for å få virussykdommer, og det er mer sannsynlig at de får vanlig influensa. Det er derfor nærliggende å anta at også røyking er en risikofaktor ut fra det vi vet om andre luftveissykdommer. 

Men er det riktig? Har vi bevis?”

Får man lettere sykdom (1), bli man lettere innlagt (2), får man lettere et alvorlig forløp (3) på grunn av røyking?  Polosa gikk gjennom noen studier innenfor hvert av de tre temaene. Nikan har ikke hatt mulighet til å gjøre en selvstendig vurdering av de studiene som er referert her, men gjengir informasjon fra foredragene.

1) Risiko for å bli smittet

En fransk studie undersøkte sannsynligheten for å få covid-19 (inkludert milde symptomer) i et utvalg unge. 661 elever på videregående skole, deres familie m.fl. fylte ut et spørreskjema, der de blant annet ble spurt om røyking. De ble testet for antistoffer. Studien konkluderte med at røykere har vesentlig lavere sannsynlighet for smitte enn andre. Polosa la ikke sterk vekt på denne studien, siden det var et relativt lite utvalg, og unge har en tendens til å lyve om røyking.

En annen studie testet et utvalg av befolkningen på 3 800 personer, og brukte informasjon fra medisinske journaler der røykestatus var registrert. De fant at røykere har vesentlig lavere sannsynlighet for smitte enn andre. Også tidligere røykere hadde lavere sannsynlighet for smitte. Polosa har enkelte innvendinger også mot denne studien, blant annet fordi det er en fare for skjevheter i utvalget som ble undersøkt.

En tredje studie ser ut til å være av vesentlig bedre kvalitet. Denne ble gjennomført i Israel, og over 114 000 personer ble testet for smitte. 4 prosent av dem testet positivt for koronavirus. Testresultatene ble koblet med informasjon fra sykehusjournaler. Forskerne fant at røykere hadde 54 prosent lavere sannsynlighet for å bli smittet enn ikke-røykere. Tidligere røykere hadde 19 prosent lavere sannsynlighet.

2) Risiko for å bli innlagt på sykehus for covid-19

Her omtalte Polosa to metastudier, det vil si studier der man benytter data fra flere enkeltstående undersøkelser for å kunne konkludere med større sikkerhet.

En av studiene brukte datasett for røykere fra åtte ulike undersøkelser. Forskerne konkluderte med at røykere har lavere sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus enn andre. Polosa påpekte imidlertid vesentlige mangler ved denne studien. Datasettene er små, de kommer fra Kina, og de tar ikke hensyn til andre viktige faktorer som påvirker sykehusinnleggelse.

Den andre metastudien var ledet av Konstantinos Farsalinos. Denne inkluderte hele 30 undersøkelser med i alt 10 000 observasjoner, og tok hensyn til flere andre relevante forhold, som alder og kjønn. Igjen var konklusjonen at røykere har lavere sannsynlighet enn andre for å bli innlagt på sykehus for covid-19.

3) Risiko for kritisk sykdom eller dødsfall

Den samme store metaundersøkelsen som er nevnt over så på risiko for alvorlig utfall av covid-19. Alvorlig utfall ble definert ved forhold som respiratorbehandling eller død. De kunne her skille mellom nåværende og tidligere røykere. En konklusjon var at nåværende røykere har høyere sannsynlighet enn andre for et kritisk utfall av covid-19. De fant at også tidligere røykere hadde høyere sannsynlighet enn andre for alvorlig sykdom. En forklaring på dette kan være at de som har sluttet å røyke har mer (røykerelaterte) sykdommer enn andre.

Polosa refererte videre til resultater fra den israelske studien nevnt ovenfor. De fant ingen betydning av røyking for kritisk sykdom eller død.

En siste studie analyserte sannsynlighet for kritisk utfall av covid-19 i et svært stort befolkningsutvalg, ved bruk av medisinske journaler. I datamaterialet var det registrert over 5 600 dødsfall av covid-19. I tillegg til de de kjente risikofaktorene fant forskerne en klar økt risiko for død blant tidligere røykere, men en svak beskyttende betydning for nåværende røykere. Totalt sett er det uklart i denne studien hva som er effekten av røyking.

Konklusjoner

Hvordan skal vi oppsummere disse funnene? Polosa understreket at vi må vurdere metodene i alle studiene nøye. Det er enormt mange artikler om covid-19 som nå blir publisert, og raskt arbeid er ikke alltid forenelig med god kvalitet. Vi kan ikke fastslå at røyking er “beskyttende” – her er det behov for mer forskning, og en kritisk gjennomgang av forskningen. Det vi kan fastslå med større sikkerhet er at røyking ikke ser ut til å være en risikofaktor for å utvikle sykdom av koronavirus. Polosa avsluttet med å fastslå at dersom det er riktig, vil heller ikke damping og andre nikotinprodukter være risikofaktorer.

Røykfrie nikotinprodukter

Konstantinos Farsalinos, som holdt det neste foredraget i denne sesjonen, konkluderte sitt innlegg med at det er enkelte bevis for en beskyttende effekt av nikotin, men at dette er usikkert. Det dreier seg fremdeles om hypoteser, og sammenhengene må forklares. Han tror en eventuell positiv effekt av nikotin vil bli oppveid av den negative effekten av røyking.

Tilhørerne kunne stille spørsmål til foredragsholderne. I løpet av denne sesjonen stilte EUforsnus, ved Bengt Wiberg, følgende spørsmål: “Two weeks ago, a major study was launched under the supervision of the Karolinska Institute. Can Doctor Farsalinos explain to the viewers why this Swedish study is so important, and why this particular study can only be performed in Sweden?”

Farsalinos påpekte at det er vanskelig å studere alvorlig forløp av covid-19 og damping, fordi det er såpass få dampere blant personer som bli innlagt på sykehus for covid-19. Det vil være enklere å studere effekten av nikotin ved for eksempel å se på betydningen av snus i Sverige, siden det er mange snusere. Denne studien kan derfor bli svært viktig.

Hva sier Folkehelseinstituttet?

FHI oppdaterte senest i mai sin vurdering av risikofaktorer for å bli alvorlig syk av covid-19. Du kan lese rapporten her.

De gjorde en såkalt hurtigoppsummering av forskning, der de inkluderte 11 studier som har studert risikofaktorer. Median antall deltakere i de inkluderte studiene var 1 580. Kvaliteten på studiene ble ikke evaluert.

FHI konkluderer med at høy alder er den dominerende risikofaktoren for sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19. Også fedme, kjønn, og det å lide av flere sykdommer  (komorbiditet) ser ut til å være assosiert med høyere risiko. De skriver at røykevaner ikke viser noen tydelig sammenheng med risiko for alvorlig infeksjon og død grunnet covid-19. 

Du kan se hele sesjonen på konferansen her: COVID-19 and other epidemics: the challenges for THR science