På konferansen GFN 2020 holdt Spike Babaian, USA, et innlegg der hun argumenterte for at dampeforretninger kan og bør sees på som en del av helsetilbudet, og at dampeforretninger bør anses som nødvendige i samfunnet på lik linje med apoteker og matbutikker.
I USA selges e-sigaretter og dampeutstyr i mange forskjellige typer utsalgssteder slik som bensinstasjoner, kiosker, matbutikker og i egne dampeforretninger. Av dampebutikker er det tre hovedtyper: Boutique/lounge-stil, der det er sittegrupper der kunder kan sitte og snakke sammen og få veiledning fra hverandre og personalet. Den neste varianten er forretninger som har en type bar-stil, har krakker rundt disken og et rikt utvalg med smaksprøver. Der har de ansatte en-til-en kontakt med kundene og kan gi god individuell veiledning. Den siste hovedtypen er ganske lik tradisjonelle tobakksforretninger, der det er et rikt utvalg med produkter satt fram i hyller eller utstillingsmontre, og kunden handler over disk.
Alle disse tre hovedtypene spesialforretninger for damp har gode muligheter til å gi god veiledning til kundene sine. Når utstyr og dampevæske selges i for eksempel kiosker, bensinstasjoner eller matbutikker, er det stor sjanse for feilbruk eller skade, fordi personalet kanskje ikke kan nok om produktene. Lounge-butikkene og bar-butikkene har stort potensiale for å gi kundene god veiledning og opplæring i bruk av utstyret, fordi kundene kan bruke lang tid i butikken når de setter seg ned, og at personalet har god kunnskap om produktene. I de forretningene som har sittegrupper kan kundene også få støtte og veiledning av andre kunder, og det kan være en sosial møteplass.
Når kundene bruker lang tid i butikken øker sjansen for å klare å slutte å røyke fordi personalet kan gi støtte og veiledning i røykeslutt. De kan også hjelpe kundene til å finne produkter som passer akkurat for dem, og på den måten øke sjansen for at de fortsetter å bruke damp. Kundene får også anledning til å finne smaker de liker og også på den måten øker sjansen for at de klarer å slutte å røyke.
Spesialforretninger for damp er viktige fordi de lærer opp og støtter nye dampere. Produktene er rimelige fordi kundene ikke trenger å betale frakt, og fordi de kan kjøpe litt og litt. Dampebutikkene kan også drive aktivt ut i lokalsamfunnet for å få flere til å ønske å slutte å røyke. Det er mange myter og feilinformasjon ute i befolkningen angående damp og skadevirkninger. Dampebutikkene kan være med på å rette opp dette ved å gi korrekt informasjon. Spesialforretningene kan også tilgjengeliggjøre data og forskning til opplæringsformål. De kan også lære opp ikke-røykere om nikotin og om hvorfor dampeprodukter kanskje ikke er noe for dem. Et veldig viktig aspekt er at dampeforretninger bidrar til økt sikkerhet ved å gi opplæring i riktig bruk og lading.
Spike Babaian mener at dampeforretninger er spesielt viktige i boligområder karakterisert av lav inntekt. En viktig grunn er at det ofte er flere røykere i slike områder. Å få tilgang til dampeprodukter i nærmiljøet vil øke sjansen for at flere av dem kan bytte til damp. Oppstartskostnadene ved damp er noe høyere enn ved røyking, men de løpende kostnadene er vesentlig lavere enn ved sigaretter, forutsatt at det ikke beskattes ytterligere. Damp er også rimeligere enn NRT (nikotinerstatningsprodukter slik som plaster og tyggis) og vanligvis frister det mer med damp enn med tyggis og røykeplaster da man opprettholder den fysiske vanen ved å føre noe til munnen.
Under nedstengingen i forbindelse med Covid-19 ble det tydelig hvor viktig dampeforretningene er i samfunnet. Ettersom damp er sett på som rekreasjon og ikke helsegevinst, fikk ikke dampeforretninger status som samfunnskritisk funksjon slik som for eksempel apoteker, og måtte stenge. Sigaretter var likevel godt tilgjengelig i perioden med lock-down. Det ble vanskeligere for dampere å få tak i produkter, slik at mange valgte å bytte tilbake til sigaretter. Mens dampeforretningene holdt stengt, fikk det illegale undergrunnsmarkedet i USA en skikkelig «prøverunde» med alt det medfører: usikre og farlige produkter, oppsving i svart økonomi og utnytting av de svake.
Spike Babaian mener altså at det vil kunne gagne samfunnet å se på spesialforretninger for damp som en helseressurs. Nikan kan ikke annet enn å si oss enige med henne. En spennende tanke hadde kanskje også vært å ha helsefagarbeidere representert i ansattgruppen i dampeforretningene?