ER DET EN EPIDEMI AV UNGE DAMPERE i USA?
Martin J. Jarvis, Robert J. West and Jamie Brown fra University College London har gjennomført en studie hvor de gjennomgår den tidligere undersøkelsen The National Youth Tobacco Survey (NYTS) and the Youth Vaping “Epidemic”.
I en artikkel i e-cigarette reviewed publisert 6. oktober 2019 ser de på hvordan en studie fra University College London har plukket fra hverandre tallene som amerikanske myndigheter bruker for å hevde at det er en epidemi av dampere i USA. Artikkelforfatter Lee Johnsen har lagt til kommentarer på slutten av artikkelen.
Hovedpoengene som er brukt av amerikanske helsemyndigheter når de hevder det er en epidemi av damping blant unge er hentet fra en anonym undersøkelse blant elever ved ungdomsskoler og videregående skoler som blir gjennomført årlig over hele USA. I undersøkelsen som inneholder spørsmål om alle nikotinprodukter blir alle som sier at de har forsøkt et av produktene i løpet av de siste 30 dagene betegnet som “nåværende brukere”. Ungdommene blir også spurt om de noensinne har forsøkt et eller flere av produktene.
Dette er de to indikatorene som amerikanske myndigheter fokuserer på når de utgir de årlige resultatene av undersøkelsen.
Presseuttalelser snakker for eksempel om en stor økning av dampere, midt i en kontinuerlig trend med synkende antall røykere. Det de sier om «epidemien» av dampere det siste året er: For 2018 viser undersøkelsen en økning i antall “nåværende brukere” på 78%.
Undersøkelsen siterer FDA-leder Scott Gottlieb:
“Dataene viser at unge som bruker e-sigaretter har en betydelig økt risiko for å forsøke tobakksrøyk senere.”
Økningen i antall dampere er selvfølgelig reell. Det var en økning fra 2017 til 2018 fra 11,7 til 20,8 % og det tilsvarer riktignok 78 %. Problemer er hvordan de har tolket tallene. Dette har denne studien gått nærmere i sømmene.
Konklusjon nr 1:
Ungdommer som aldri har røyket har mye mindre sannsynlighet for å begynne å dampe.
Det første problemet med denne historien om en stor økning av lettpåvirkelige unge dampere, er at dataene viser at tenåringer som røyker eller har røyket tidligere har en betydelig større sjanse for å begynne å dampe enn de som ikke har røyket. For tenåringer som aldri har røyket viste andelen dampere en økning fra 2,9% i 2017 til 8,4% i 2018. For de som hadde røyket over 100 sigaretter i sitt liv økte raten av dampere fra 57,3% i 2017 til 71% i 2018.
Forskerne brukte oddsrater for virkelig å gjøre dataene tydeligere. Sammenlignet med ungdommer som aldri hadde brukt tobakk (2018-tall), hadde de som hadde brukt ikkeforbrenningsprodukter (og ikke et forbrenningsprodukt) 4,4 ganger så høy odds for å bli nåværende damper. For de som hadde røyket 1 (én!) sigarett i fortiden var oddsen 7,1 ganger så stor. For de som hadde røykt over 100 sigaretter i sitt liv var oddsen hele 26,8 ganger så høy for å bli en forrige månedsdamper enn for en som aldri har røyket. Tallene fra 2017 viser det samme bildet.
I et nøtteskall er sjansen for å bli en forrige månedsdamper MYE høyere for de som allerede har røyket eller ihvertfall brukt nikotin i en eller annen form enn de som ikke har gjort det.
Konklusjon nr. 2: De damper ikke så ofte.
En sentral del av fortellingen rundt ungdom og damp er relatert til avhengighet. Frykten er – naturlig nok – at flere unge som aldri har røyket vil begynne å dampe og bli avhengig av nikotin.
Det forrige bildet viste at ungdommer som allerede røyket eller som i det minste brukte nikotinprodukter har mye større sannsynlighet for å bli dagligdampere.
Det store problemet er at når det står at de har dampet den siste måneden betyr ikke det at de har dampet jevnlig eller at de er nåværende dampere slik som den vanlige leser vil tro. Jevnlig bruk slik som de fleste mennesker definerer det, er bruk av damp 20 eller flere dager pr måned. Og dette bildet endres vesentlig når man ser at bare 1/4 av de som hadde dampet den siste måneden hadde dampet jevnlig i begge årene; 19.9% i 2017 og 24,8% i 2018.
Når man legger dette sammen med deres røykestatus blir realiteten en helt annen. For de som aldri hadde brukt tobakk var det kun 0,1% som dampet jevnlig i 2017. Dette økte til 1 % i 2018. De som hadde røyket over 100 sigaretter i løpet av livet hadde en jevnlig damperate på 26,8 % i 2017 og 37.2 % i 2018.
Økningen i jevnlig damping blant ungdommene som aldri hadde røyket var selvfølgelig ganske høy fra 2017 til 2018 relativt sett, men når man ser på de absolutte tallene er det ikke til å se bort fra at tallene er små.
Konklusjon nr. 3. De ser ikke ut til å bli avhengige
Men dette er ikke det siste problemet med påstanden om at det er en eksplosjon av unge som blir nikotinavhengige på grunn av damp. NYTS stiller også spørsmål som indikerer nivået av avhengighet; slik som om ungdommen føler behov for tobakksprodukter, og hvor snart de har lyst på tobakksproduktene etter de våkner om morgenen. Selvfølgelig er behov for bruk av tobakksprodukter rett etter oppvåkning et tegn på avhengighet.
Bare 3,8% av de som som hadde dampet den siste måneden rapporterte at de følte behov for damp – 3,1% herav hadde lyst på et tobakksprodukt i løpet av de første 30 minuttene etter at de hadde våknet. Det er dog et problem med terminologien her. Når ungdommer damper ser de ikke på seg selv som brukere av tobakksprodukter i det hele tatt. Når de for eksempel ble spurt om hva de tenkte om å slutte med alle tobakksprodukter, svarte bare cirka halvparten av de som dampet at de ikke brukte tobakksprodukter.
Forfatterne påpeker at som svar på spørsmålet «hvor raskt etter oppvåkning føler du behov for et tobakksprodukt» svarte et flertall på 60,4% av de som var nåværende dampere som aldri hadde røykt eller brukt et annet tobakksprodukt at «jeg føler ikke behov for å bruke tobakk» og ytterligere 28,1 % svarte «at de sjelden følte behov for å bruke tobakk». Cirka 13% hadde bare dampet en gang i løpet av sitt liv, og 49% hadde kun dampet mellom 1 og 10 ganger. Det er unødvendig å si at dette ikke ser ut til å gjenspeile den allmenne oppfatningen.
De damperne som hadde dampet den siste måneden og samtidig røyket over 100 sigaretter i sitt liv svarte på en helt annen måte. Blant disse svarte 74,5% at de hadde behov for tobakksprodukter og 54,1% av dem følte behov for å røyke i løpet av de første 30 minutter etter at de våknet om morgenen.
Selv om det er litt forvirring rundt definisjonen av e-sigaretter som et tobakksprodukt bortsett fra i en veldig spesifikk juridisk kontekst, er det klart at avhengighet er mye mer vanlig blant røykere som damper jevnlig enn blant ikke-røykere som har dampet den siste måneden. Selv om man argumenterer med at misforståelse av spørsmålene gjør at damperne framstår som mindre avhengige enn de er (for eksempel, de har hatt behov for å dampe i løpet av 30 minutter etter oppvåking, men ser ikke bruken som et tobakksprodukt), så slår dette resultatet tilbake idéen om at damp er en gateway til røyk. For å si den på en annen måte: Resultatet slår sprekker i den amerikanske myten om ungdom og damp.
Konklusjon nr. 4. De fleste ungdommene starter med sigaretter
Heller ikke gateway-hypotesen ser så sterk ut etter en analyse av dataene fra NYTS. Ideen er at etter at tenåringer har utviklet nikotinavhengighet gjennom damping (som de fleste ikke ser ut til å utvikle) og ikke har prøvd andre tobakksprodukter tidligere (hvilket også er lite sannsynlig) vil de bytte til sigaretter og utvikle et livslangt problem.
Dataene som her brukes stammer fra undersøkelsene i 2014 og 2015, da disse spørsmålene ikke ble stilt i 2017- og 2018-undersøkelsene. Forfatterne dveler ikke ved dette poenget, men det er virkelig verdt å repetere: Midt i en «epidemi» av damping og verdensomspennende frykt for at dette vil føre til røyking i framtiden, sluttet de å spørre om hvilken bruk som kom først (røyking eller damping). Dette er utrolige fakta som reiser seriøse spørsmål om hvordan de tilnærmer seg saken.
I 2014 sa 75,6% av de som hadde dampet den siste måneden og også hadde røyket over 100 sigaretter i sitt liv at sigaretter var det første tobakksproduktet de hadde brukt, og kun 2,2% sa at de hadde forsøkt damp før røyk. For de som bare hadde forsøkt et par puff av en sigarett i sitt liv hadde 49,3% startet med sigaretter og 18,8 % hadde dampet først. I 2015 var det 87,7% av de som hadde dampet den siste måneden som rapporterte at sigaretter var det første produktet de hadde forsøkt, mens bare 7,6% fortalte at e-sigaretter var det første produktet de hadde forsøkt. For de som kun hadde forsøkt et par drag av en sigarett var det 53,1% som startet med sigaretter og 25,4% hadde forsøkt damp først. Forfatterne kommenterer: «Jo flere sigaretter elevene rapporterer at de har røykt i sitt liv, jo høyere er sjansen for at sigaretter er det første produktet de har forsøkt».
Konklusjon nr. 5. Røyking fortsetter å avta etterhvert som damping øker.
Hypotesen om gateway-effekten ser altså ikke ut til å være et tema hvis man baserer seg på de eneste dataene som virkelig kan brukes til å spore den.
Men den totale røyke- og damperaten kan også vise noe innsikt i disse temaene.
Røykeraten i videregående skole sank fra 28,5% i 1999 til 8,1% i 2018, og antallet som aldri hadde prøvd et forbrenningsprodukt hadde blitt halvert på den tiden.
Det gjøres fortsatt forsøk fra begge sider av debatten på å vise effekten av e-sigaretter på de unges røykerater, men forfatterne hevder at damp ikke hadde noen merkbar effekt på den allerede synkende bruken av sigaretter og forbrenningsprodukter (i det minste ut fra denne undersøkelsen). Dette ser rimelig ut utfra denne grafen. Hvis du velger start- og sluttpunktet nøye, vil du muligens kunne lage en historie av det, men hvis du ser på dataene med et åpent sinn er det virkelig vanskelig å se en påvirkning i noen retning.
Selvfølgelig hjelper e-sigaretter røykere til å slutte, det er ingen tvil på det området. Men det beste vi kan konkludere med på dette grunnleggende nivået er at økningen av antall dampere ikke har påvirket nedgangen av røykere. Dersom gateway-effekten var sann (spesielt hvis den var veldig stor) kunne man vente å se NOE reduksjon i nedgangen i antall røykere (eller en økning), men det skjer simpelthen ikke.
I den avsluttende drøftingen av studien påpeker forfatterne at:
«Det kan være enkelttilfeller av at noen forsøker e-sigaretter og at det leder til å forsøke en sigarett. Dataene gir sterke indikasjoner på at dette ikke er det dominerende mønsteret som er observert for hele befolkningen. På befolkningsnivå tar derfor NYTS feil i å bevise at e-sigaretter er en gateway til røyking blant ungdommer.»
Epidemien som ikke eksisterer
Etter å ha poengtert at studien bare er ment som en analyse av beviser fra NYTS, og ikke for å kritisere den amerikanske reguleringsregimet, avsluttet forfatterne artikkelen på en temmelig knusende måte:
«Vi finner et gap mellom historien om en epidemi av e-sigarettbruk som truer med å oppfostre en ny generasjon av nikotinavhengige og realiteten av bevis som NYTS fremlegger.»
Du kan lese hele artikkelen her.
I kommentaren fra artikkelforfatteren Lee Johnsen står det følgende:
Det er forståelig at forfatterne ikke ønsker å kritisere spesifikke politiske avgjørelser, de er forskere, ikke aktivister. Men VI har mer frihet til å fortelle hvordan vi ser på saken.
Dataene fra NYTS viser en økning i antall dampere, men langt fra noen epidemi.
Det er vanskelig å se beslutningen om å erklære at det er en epidemi før dataene var frigjort som noe annet enn et kalkulert, kynisk trekk for å hause opp bekymringen. Edruelige analyser av fakta støtter overhodet ikke dette hysteriet, og det har det heller aldri gjort, siden damp for første gang ble inkludert i NYTS.
Det er ingen tilfeldighet at NYTS spør om spesifikke tall for hvor mange dager elevene har dampet, men at de aldri rapporterte dette i den opprinnelige MMWR-utgivelsen om disse dataene. Det er ingen tilfeldighet at de sluttet å spørre om det første produktet ungdommene brukte mens de fortsetter å hevde at det er en gateway-effekt. Det er ingen tilfeldighet at folk som kjenner til NYTS ikke viser noe særlig tilbakeholdenhet når det gjelder å foreslå politiske tiltak som forfatterne av denne studien gjorde.
For å oppklare eventuelle misforståelser; det eneste forskerne av denne studien gjorde var å se på nøyaktig de samme dataene som var brukt for å erklære en epidemi det siste året. Det er to mulige tolkninger: Forfatterne av denne studien er ondsinnede i sitt forsøk på å nedtone en epidemi av damping som faktisk eksisterer, eller USAs folkehelsemyndigheter gjør nøyaktig det samme for å opprette et inntrykk av en epidemi som ikke eksisterer.
Forfatterne av denne studien er sannsynligvis sponset av BIG Vaping ikke sant, det må jo være det som ligger bak? Vel, la oss ta en titt på det …..
Interessekonflikter: JB mottok forskningsfinansiering fra Pfizer, som produserer legemidler for røykeslutt. RW mottar forsknings- og konsulenthonorar samt reise og kosttilskudd fra utviklere av legemidler for røykeslutt (Pfizer, GlaxoSmithKleine And Johnson And Johnson). Alle forfatterne av denne studien bekrefter at de ikke mottar finansiell støtte fra tobakksindustrien, e-sigarettindustrien eller deres representanter.
Ah. Interessant. Så spørsmålet er: Hva i all verden kan motivere dem til å gjøre dette? Og svaret er enkelt: Dataene er offentlig tilgjengelige. Ta en titt på det: Det finnes ingen epidemi, den amerikanske befolkningen blir holdt for narr. Vi forteller rett og slett SANNHETEN.