Under SRNT-konferansen i september tok Nikan kontakt med en del dampeforkjempere og forskere. Vi har tidligere publisert tre intervjuer, og den siste i rekken er ingen ringere enn Konstantinos Farsalinos.
Kan du fortelle litt om deg selv?
Mitt navn er Konstantinos Farsalinos, og jeg er fra Hellas. Jeg er lege, og jobber innen feltet røyking og tobakksskadereduksjon, og har jobbet med det siden 2011. Jeg har publisert mer enn 75 studier om tobakksskadereduksjon i internasjonale tidsskrifter. Hovedsakelig har jeg forsket på elektroniske sigaretter, men nå også heat-not-burn-produkter.
Hva motiverer deg til å fortsette å jobbe på dette feltet?
Det er ganske enkelt: Selv om vi har visst om de skadelige effektene av å røyke i flere tiår – siden 60-tallet – dreper røyk fortsatt flere mennesker enn i 1962. Det er estimert at røyking dreper ca. sju millioner mennesker hvert år. Og dette tallet er forventet å øke. Så, røyking er fortsatt et stort problem. Motivasjonen min til å fortsette å jobbe innen tobakkskadereduksjon er derfor den historiske muligheten til å eliminere røyking ved hjelp av skadereduserende produkter, strategier, og tilnærminger.
Ganske likt som oss i Nikan?
Ja. Dere spør konsumentene, og de spiller en stor rolle i alle aspekter ved skadereduksjon. Konsumentenes bidrag var utrolig viktig for å oppnå aksept for skadereduksjonsperspektiver for mennesker som bruker narkotika. Den var livsviktig. Også med HIV/AIDS var den utrolig viktig fordi det var veldig mye motstand, akkurat som med skadereduksjon for narkotikamisbrukere. Så, dette er i bunn og grunn historien om skadereduksjon som repeterer seg selv, men nå på tobakksfeltet.
Vi i Nikan jobber for at det skal være flere produkter tilgjengelig for forbrukerne.
Et variert og tilgjengelig produktutvalg er sentralt for å konvertere så mange røykere som mulig, og for å få dem til å slutte å røyke. Det er livsviktig. Det er ingen mirakler i dagens samfunn. Det er ikke ett mirakelprodukt som virker i 100% av tilfellene for alle. Dette er en av grunnene til at vi trenger et stort og variert e-sigarettmarked. Det er en av grunnene til at vi trenger et stort sortiment av produkter i vår skadereduksjons-portefølje .
Det er også vårt mål. Vi lanserte vår internettside for et par uker siden. Målet er å ha informasjon om alle de forskjellige tobakssskadereduksjons-produktene tilgjengelig for nordmenn, på norsk. Og også, selvfølgelig, hvis det er mulig: å rette dette mot politikerne.
Vel, jeg mener sterkt at skadereduksjon på tobakksområdet er en menneskerett, og at i lys av dette trenger vi en helhetlig tilnærming som er global, og som inkluderer forskjellige strategier innenfor tobakkskontroll og politikk. Og med forskjellige produkter som tilpasses behovet til de som røyker.
Så hva synes du at Nikan burde fokusere på gjennom våre informasjons- og opplysningsaktiviteter?
Jeg tror at det største hinderet innen tobakksskadereduksjon i dag først og fremst er den store misforståelsen myndighetene og vitenskapen har om skadereduksjon på dette området, som igjen skaper misforståelse i samfunnet. Og spesielt blant de som røyker. Så det er utrolig viktig å overbevise myndighetene og forskerne om nytteverdien og behovet for skadereduksjon som et gyldig og verdifullt verktøy for å hjelpe de som røyker med å slutte. Og, selvfølgelig, dette innebærer å oppklare de misforståelsene samfunnet har om tobakksskadereduksjon. Jeg tror dette er hovedgrunnen til at tobakksskadereduksjon ikke har oppnådd den suksessen det har potensiale til. Og at det i dag ikke har hatt den effekten som den kan ha i global skala.
Men hvis du måtte velge mellom å fokusere på forskerne og myndighetene, eller offentligheten? Hvilken rolle synes du Nikan burde ha?
Siden Nikan er dannet av konsumenter vil dere selvfølgelig ha mer suksess som en organisasjon som fokuserer på konsumentene i samfunnet. Men jeg tror at press fra konsumentene til myndighetene – lokalt og globalt, og selvfølgelig vitenskap – er like viktig. Jeg vil minne deg på at med aktivismen til HIV-pasienter eller folk som brukte narkotika, så var dette rettet hovedsakelig mot myndighetene og forskerne, for eksempel i WHO, på konferanser der. Og denne aktivismen var mer praktisert ute i feltet enn i samfunnet. Jeg tror ikke du kan skille mellom de to. Jeg tror press fra konsumenter rettet mot myndighetene og forskerne er utrolig viktig, men likeså er aktivismen rettet mot befolkningen: Det er like viktig å overbevise de som røyker om at skadereduksjon er et nyttig alternativ. Men la meg fortelle deg om hva jeg tror myndighetene prioriterer, på grunn av effekten de har på befolkningen. Myndigheten og forskerne er befolkningens hovedkilde til informasjon. Så hvis man klarer å overbevise dem med politisk makt innenfor vitenskapen til å støtte tobakksskadereduksjon vil budskapet spres lettere til samfunnet og til de som røyker.
Et siste spørsmål: Hva tror du er det største kunnskapsgapet når det gjelder forskning på skadereduksjons-alternativer?
Selvfølgelig er det gap i forskningen, som kommer av det faktum at vi snakker om veldig nye produkter. Så dette er helt forståelig, og også forventet.
Men her snakker vi om både e-sigaretter og heat-not-burn.
Ja, det er enda verre for heat-not-burn, siden dette er et nyere fenomen. Men til og med for e-sigaretter. De har bare vært tilgjengelig for massene i ni til ti år. Dette har ikke vært nok tid til å studere de langvarige effektene av disse produktene. Og jeg snakker ikke bare om helseeffekten, men også effekten på et befolkningsnivå. Hvordan det påvirker røykeatferd. Hvordan det fører til endringer i sigarettbruk osv. Dette er et hinder som vi må godta. Fordi den eneste måten vi kan komme forbi dette hinderet er ved å vente på at disse produktene skal bli tatt i bruk i mange, mange år. Så vi kan ikke gjøre noe med dette i dag.
Men samtidig synes jeg det er uheldig at dette er hovedargumentet mot tobakksskadereduksjon. Og det gir jo ingen mening fordi du vet: Det gjelder all innovasjon og ny utvikling, nye produkter – uansett om det er for konsumentene eller til og med farmasøytiske produkter – de venter ikke med å ta det ut på markedet før de har vært gjennom klinisk, epidemiologisk og sosiologisk forskning. På grunn av at det er umulig å investere uendelige ressurser i forskning over tiår for et produkt som ikke er på markedet ennå. Det har aldri i hele historien skjedd, uansett produkt. Enten det er et konsumentprodukt, farmasøytisk produkt, vitenskapelig produkt, eller hva som helst du kan forestille deg. Aldri! Og dette har aldri vært et argument mot innovasjon og mot markedsføring og tilpassing av et produkt. Så selv om det er et veldig vanlig argument; at vi ikke vet hva som vil skje om tjue år, så ikke bruk det. Dette argumentet er fullstendig ugyldig. Det er ugyldig for hvilket som helst produkt, ikke bare for tobakksskadereduksjons-produkter. Men det er like ugyldig for tobakksskadereduksjons-produkter.
Du vet vitenskapen, og spesielt medisinen, lager alltid anbefalinger basert på informasjon som er tilgjengelig nå. Og vi ville hatt en ganske annen diskusjon for fem eller seks år siden. Vi har så mye forskning, så mye overbevisende forskning på risikopotensiale til produkter som e-sigaretter, at vi i dag ikke har noen tvil om at de representerer et skadereduksjonsperspektiv. Selvfølgelig kan vi ikke med sikkerhet kvantifisere nivået av risikoreduksjon, men vi kan være sikre på at risikoreduksjonen til disse produktene er sterk nok til å definere dem som en risikoreduksjon. Og derfor synes jeg at vi burde gå aktivt inn for å opplyse de som røyker at disse produktene kan få dem til å slutte.
På 50-tallet var røyking bra for deg. Det var promotert og reklamert for. Men så startet de å forske på det. Tror du dagens nivå på vitenskapen er mer forberedt på å håndtere forskning på nye produkter?
Det du sier der er viktig. Nivået på vitenskapen på 40- og 50-tallet var veldig veldig annerledes enn nivået i dag.
Nettopp. Jeg ville tro at du har en bedre forståelse for hvordan ting fungerer nå?
Ja vi har en bedre forståelse av grunnene til de skadelige effektene av sigarettbruk. Og selvfølgelig kan vi sammenligne dette med e-sigaretter, for eksempel ved å evaluere hva som blir sluppet ut, og hvordan stoffene sammenlignes mellom disse to produktene. Og du trenger ikke sofistikerte studier eller ny utvikling i vitenskapen eller langvarig forskning når du evaluerer dette. Det er noe som lett kan gjøres med dagens standarder innenfor vitenskapen. Og det er noe som kan føre til med nyttig informasjon. Vi har til og med kommet videre enn dette. Vi har kliniske studier, som selvfølgelig ikke er tjue år med bevis, men det er verdifull, klinisk informasjon. Vi har også mye toksikologisk data. Vitenskapen har utviklet seg enormt. Ikke glem at vi allerede har data på hovedingrediensene i e-sigaretter – som ikke ble oppfunnet for bruk i e-sigaretter. De har vært veldig vanlige ingredienser i matprodukter i mange år. Ja, la meg minne deg om at glykol var et produkt som var ment for å spises. Men ikke bare det, men også til intravenøst brukt i medisin. I 1959 ble glykol godkjent for bruk i mat, kosmetikk, medisin, og i 1982 for bruk i inhalasjonsmedisiner, så vi snakker her om 45 år, og 35 år før e-sigaretter ble oppfunnet.
Så vi har en ganske god forståelse av hovedproduktet i e-sigaretter?
Vi har en ganske god forståelse av bruken av den, men ikke gjennom inhalering, og dette er en ukjent variabel. Vi har en ganske god forståelse, vi er egentlig sikre på at det er trygt når vi svelger det. Det er derfor det er godkjent. Ja, det er studier på inhalering. Vi kan ikke være sikre når det kommer til inhalering. Men jeg vil minne deg på at tobakksskadereduksjon ikke betyr null risiko. Definisjonen, selve ordet i seg selv, snakker om skade-reduksjon, ikke eliminering av skade. Min mening er at dette produktet, og spesielt e-sigaretter, er så nærme “absolutt trygt” som du får det. Jeg tviler på at de noen gang vil bli helt risikofrie. Men de kan være så nærme ”helt trygt” som du får det. Potensialet til teknologier, som ikke er veldig sofistikerte, er kjempestort. Jeg snakker for eksempel om temperaturkontroll og bedre design. Sammenlign førstegenerasjons engangstankene som vi hadde for tre, fire, fem år siden med dagens fordampere. Dette var en utvikling som ikke trengte veldig sofistikert teknologi, men det var smarte ideer som ble introdusert som nyvinninger, og som totalt endret profilen til e-sigaretter. Og jeg tror at vi har potensiale for videre utvikling. Og gjennom å investere i forskning kan vi få produkter som er veldig nærme å være absolutt trygge.
Men å utvikle kreft tar et par år med røyking, ikke sant?
Ja. Men kreft er forårsaket av spesifikke mekanismer. Vi har identifisert 60 eller flere kreftfremkallende stoffer i sigarettrøyk, og enda viktigere er nivået av disse stoffene. Og vi har evaluert, undersøkt, hvilke, og på hvilket nivå, sigaretter avgir disse stoffene. Så dette er noe vi vet, og det er ikke ett ukjent kreftfremkallende stoff i sigarettrøyk som vi trenger å forske mer på. Disse stoffene er godt definerte, og velkjente.
Gjennom å røyke må man faktisk røyke ganske mye for å bli syk. Du må bruke sigaretter en del år før du faktisk blir syk.
Sykdom relatert til røyking og kronisk sykdom, ja.
Tror du, basert på forskningen – slik det ser ut i dag – at du kan starte å dampe når du er for eksempel 18 år, og utvikle disse sykdommene? Rekker man dette gjennom en normal levealder?
Jeg tror at nå reproduserer du argumentet Polosa vanligvis bruker: ”lavere risiko betyr at det ikke er tid nok for at sykdommen kan utvikle seg.” Dette er jeg sterkt uenig i. Når vi diskuterer lavere risiko snakker vi ikke bare om å utsette tiden frem til du utvikler sykdom. Du må forstå at det vi gjør i epidemiologi er å kalkulere andelen av brukere eller andelen av folk som er eksponert for noe som bidrar til sykdom. Og når vi snakker om ”lav risiko” snakker vi hovedsakelig om en mindre andel av befolkningen som får denne sykdommen. Så, vi gir medikamenter til en person med høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, og så måler vi hvor mange av de som har fått medikamentet som får hjerteproblemer over en viss periode, og sammenligner disse med de som ikke tok noen medikamenter. Ja, det er sant at de som ikke har fått medisin mest sannsynlig vil utvikle sykdom tidligere. Men det som betyr noe er andelen av befolkningen som utvikler sykdommen. Så selv om eksponeringstiden er lenger for å utvikle sykdommen betyr ikke det at alle vil utvikle sykdommen på et bestemt tidspunkt. Forstår du?
Det er folk som får hjerteinfarkt når de er 40 år, og andre, også de som røyker, får det når de er 80 år. Men når du ser på andelen av 40-åringer eller andelen 60-åringer som får hjerteinfarkt ser man at røyking spiller en stor rolle i begge aldersgrupper. Så selv om det er sant at det krever en lengre eksponeringstid for å utvikle sykdommen betyr ikke det at sykdommen ikke har tid til å utvikle seg, men det betyr garantert at det vil være færre mennesker som utvikler sykdommen, sammenlignet med røykere, av folk som har røykt over tid. Så vi må forstå at hvis du har røykt – spesielt hyppig, og over en lengre periode – så vil du ha en høyere risiko for å utvikle sykdom lenge etter at du har sluttet. Og til og med hvis du har sluttet å røyke uten å benytte deg av noen substitutter. Og dette var et av hovedpoengene i presentasjonen min i Oslo i dag. Jeg har klargjort at interaksjonen mellom røyking og bruk av e-sigaretter er sterk, og veldig komplisert. Grunnen til dette er at de fleste som bruker e-sigaretter enten fortsatt røyker, eller har gjort det før. På grunn av det, og på grunn av at risikoen som henger igjen fra tidligere røyking, er det vanskelig å vite om sykdom som utvikler seg hos tidligere røykere er et resultat av deres røyke-historie eller fordi de bruker e-sigaretter. Så dette er en veldig kompleks situasjon. Ideelt sett ville vi ha målt utvikling av sykdom hos folk som bruker e-sigaretter, og som aldri har røykt før. Men, dette er en veldig liten gruppe, så det er nesten umulig å gjøre en epidemiologisk studie med en så liten utvalgsstørrelse.
Ikke ennå, men kanskje om 40 år?
Det tviler jeg på fordi reguleringer blir strengere hele tiden, så jeg tviler. Men, jeg synes det er godt at de som ikke har røykt før blir frarådet å bruke disse produktene. Problemet med disse restriksjonene er at de også hindrer røykere fra å bruke disse produktene. Og røykere er de som virkelig trenger dem. Dette fører uheldigvis til at, etter min mening – så er bieffekten av disse reguleringene sterkere enn den positive effekten, som er å beskytte de som ikke røyker fra å bruke disse produktene.