Skadereduksjon på tobakksområdet kan bety en folkehelserevolusjon!

Clive Bates i eksklusivt intervju med Nikan.

Nikan intervjuet den kjente skadereduksjons-forkjemperen på SRNT-konferansen i Oslo 12. september. Han delte sin egen personlige historie med oss. En viktig motivasjonsfaktor for å kjempe for tobakksskadereduksjon har vært at hans egen far døde av en røykerelatert sykdom.

Bates er opptatt av å forstå folks motivasjon og bekymringer, og handle ut fra dette. Han oppfordret alle brukere av skadereduksjonsprodukter til å formidle sine personlige erfaringer, og mener at dette er den mest effektive måten å informere og påvirke politikere. Bates understreket at det store skillet går mellom forbrenningsprodukter og ikke-forbrenningsprodukter. 

Vi gjengir her intervjuet i sin helhet.

Vil du presentere deg selv?

Mitt navn er Clive Bates, jeg bor i Nigeria. Jeg driver et lite konsulentselskap, for det meste innenfor bærekraft. Bakgrunnen for min interesse i skadereduksjon er at jeg var direktør for “Action on Smoking and Health” i Storbritannia fra 1997 til 2003. Deretter jobbet jeg som byråkrat. Nå driver jeg for meg selv, men jeg har opprettholdt en interesse for temaet fordi jeg mener det er mye ugjort. Det er gode muligheter for å oppnå en enorm gevinst for folkehelsen, og jeg vil gjøre det jeg kan for å sikre at vi oppnår disse fordelene.

Hvor lenge har du jobbet med skadereduksjon?

Jeg ble først interessert i tobakkskadereduksjon i 1998. Dette var ett år etter at jeg startet som direktør for “Action on Smoking and Health”. Da det gikk opp for meg hvilken rolle snus spiller i Skandinavia – spesielt i Norge og Sverige… Jeg forsto da at røykeratene i disse landene var lavere fordi folk brukte tobakk på en helt annen måte, de brukte nikotin på en helt annen måte, som ikke var til skade for dem. 

Det som er interessant, er at selv den gangen var det åpenbart at snus hadde store fordeler. Og at hvis vi kunne få alternative nikotinprodukter som kunne erstatte røyking, kunne vi oppnå en enorm folkehelsehelsegevinst. Vel, den gangen kjente vi ikke til damping eller heat-not-burn. Vi forsto ikke dette med skadereduksjon. Men vi hadde allerede bevis for mulighetene gjennom snusbruk i Sverige og Norge.

Du mener altså at Sverige og Norge er ganske annerledes enn resten av Europa på grunn av snus?

Sverige og Norge peker seg ut. Og Finland, men i noe mindre grad. De peker seg ut fordi en såpass stor andel av nikotinforbruket skjer uten forbrenning. Jeg pleier å si at det ikke har noe å si hva slags produkt du bruker – tobakksprodukt, ikke-tobakksprodukt – det som har betydning er forbrenning. Det store skillet sett fra et folkehelseperspektiv er forbrenning. Altså: svensk snus, heat-not-burn-produkter, damping, her er det ingen forbrenning involvert. De er alle like på den måten, og forskjellige fra sigaretter. Det er fortrinnet med alle disse produktene. Jeg tror at erfaringene fra Sverige gjør det klart at begrepet tobakkskadereduksjon kan generaliseres til hele verden, gjennom et mangfold av ikke-forbrennings-produkter. Også andre steder i verden kan vi oppnå noe av de samme effektene vi har sett i Skandinavia på grunn av snus.

Nikans representanter i samtale med Clive Bates under SNRT-konferansen.

Hva er din motivasjon for å jobbe på dette feltet?

Jeg føler sterk motivasjon for å jobbe med dette fordi … det er flere grunner:

Først av alt er det svært personlig. Min far døde av en røykerelatert sykdom. Han elsket nye ting, «dingser» og liknende. Hvis det hadde eksistert e-sigaretter for 20 år siden tror jeg at han hadde vært en entusiastisk damper, og han hadde fremdeles vært i live i dag. Det er min personlige motivasjon.

Men så så jeg på tallene fra WHO: Det står at 8 millioner mennesker dør hvert år av røykerelaterte sykdommer. Potensielt en milliard mennesker i det 21. århundret. Det er klart at vi kan gjør noe med det! Hvis du har et folkehelsetiltak som kan forhindre millioner, titalls millioner, kanskje hundrevis av millioner dødsfall, da vet du at dette er langt det største du kan gjøre innen folkehelse.

Hvis man kan endre strukturene i det globale nikotinmarkedet fra forbrenning til ikke-forbrenning – og da mener jeg hvilke som helst typer ikke-forbrenningsprodukter: heat-not-burn, røykfri tobakk, snus, disse nye orale nikotinproduktene, damping,  alle slags fordampingsprodukter, alt dette …. Hvis vi kan fjerne alle forbrenningsprodukter vil vi fullstendig og radikalt redusere helsebyrdene som er assosiert med nikotinbruk, som primært kommer fra leveringssystemet, ikke fra nikotin som sådan. For meg er dette et folkehelsemål som man virkelig vil ønske å forfølge overalt og alltid. Dette er det som motiverer meg, til tross for de mange tilbakeslagene vi ser.

Det bringer oss til neste spørsmål: Hva mener du Nikan bør legge mest vekt på i vår informasjons- og opplysningsarbeid?

Det er et svært vanskelig spørsmål, fordi jeg mener at vi alle må respektere vitenskap, og få fram best mulig forskning. Men, jeg mener faktisk at hvis flere forsto de levde erfaringene ved damping, snusbruk osv – det er det som faktisk slår gjennom og betyr noe. Så jeg ville anbefale studier og informasjon som gjør det klart for politikere hva det betyr for folk og for den enkelte.

Jeg synes vi hadde medvind i EU-parlamentet i 2013, da vi stoppet medikalisering av damping. Det klarte vi fordi tusenvis av dampere skrev til representantene i EU-parlamentet og forklarte nøyaktig hva det betød for dem i personlige termer. Vitnesbyrd som for eksempel: «Jeg har kjempet med røyking i så mange år. Jeg prøvde dette, og jeg likte det virkelig. Jeg brukte begge deler i tre uker, tre uker senere var jeg røykfri, og jeg er stolt over det jeg har oppnådd og helsen er bedre.» Slike vitnesbyrd betyr så mye. De opplyser politikerne. Og det er virkelig vanskelig å svare: «Beklager, men vi må nok ta dette fra deg.» Mens dersom man støtter seg til et randomisert, kontrollert forsøk, kan politikerne si: «Vel, vi fant ikke helt det vi forventet, så vi tar dette fra deg.»

Jeg tror at en miks av vitenskap som kvalitativt forklarer folks erfaringer og personlige vitnesbyrd, alt som forklarer hvordan det virker på et menneskelig plan istedenfor på befolkningsnivå … Jeg tror det er dette som skal til for å overbevise folk om at det er noe bra på gang.

Bør vi prioritere aktiviteter rettet mot myndigheter og beslutningstakere eller mot forbrukerne og offentligheten?

Fire medlemmer av Nikan sammen med Clive Bates

Jeg mener dere bør fokusere energien på å skape forbindelser mellom forbrukere og myndigheter/beslutningstakere. Jeg vet at dette er et litt diffust svar, men jeg mener at det viktigste dere kan gjøre er å få dampere, snusbrukere, osv, til å beskrive sine erfaringer for lovgivende myndigheter og beslutningstakere. Forklare det og si: «Dette er hva det gjorde for meg … Gå i mine sko en stund, se hvordan jeg ser verden. Jeg liker smakene, det er det som gjør det forskjellig fra røyking. Jeg liker å dampe fordi jeg ikke føler meg tvunget eller styrt av det. Jeg føler at jeg kan fungere som et vanlig menneske.» Du vet, å forklare dette i detalj for beslutningstakere. 

Det folk ikke bør prøve er å være for mye amatør-epidemiologer eller toksikologer eller liknende. Det er masse informasjon der ute som du kan få fra Dr. Farsalinos og mange andre forskere som kan forklare det vitenskapelige. Det viktigste i politikk er levd erfaring – den måten dette har endret folks liv på. Det er det politikere får betalt for å forstå og legge vekt på. De får ikke betalt for å forstå odds, rater, og – du vet – ulne studier.

Derfor er det dette jeg ville konsentrert meg om.

Hva mener du er det største kunnskapshullet i forskningen på skadereduksjonsprodukter?

Jeg synes det mest interessante er hvorfor folk gjør som de gjør. Hvis du røyker, hvorfor prøver du ikke e-sigaretter? Eller, hvis du har prøvd det, hvorfor likte du det ikke og gikk tilbake til sigaretter? For meg er det den mest informative delen av den vitenskapelige agendaen.

Hvorfor damper du? Hva er det du liker ved damping? Hva har det gjort for deg? Føler du mer selvtillit, føler du deg annerledes i forholdet til barna dine? Følte du at barna mislikte det da du røykte, og at dette har forandret seg? Føler du deg mindre pinlig berørt ute blant folk?

Alle slike ting knyttet til folks erfaringer er det jeg synes vi har for lite kunnskap om. Det er masse greier som sier: «Her er et stort datasett, her er en stor spørreundersøkelse. La oss se hva som skjedde med røykerne og damperne.» Slike undersøkelser forklarer ikke så mye. De kan ikke fortelle deg hva som forklarer den ene handlingen framfor den andre. De kan ikke fortelle deg om damping fører til røyking, om røyking fører til damping, eller om det er noe helt annet som forklarer begge deler.

Så jeg vil svare: Vi mangler kunnskap om hvordan folk tenker og føler. Altså, masse kvalitativt materiale, masse om motivasjon, insentiver, frykt.

Du tenker på psykologien?

Ja, psykologien, men også kunnskap om de oppfatningene folk har. Fordi oppfatningene forteller dem hva de skal gjøre. Folk er bekymret, for eksempel er de uforholdsmessig bekymret for at e-sigaretter skal eksplodere og gi forbrenninger. Der har du noe å ta tak i: Du kan forklare hvor sjelden dette skjer, hva man skal gjøre for å unngå det, osv. Hvis folk er bekymret for avhengighet, eller tror at nikotin forårsaker kreft, da er det kanskje noe du kan gjøre for å møte det med kommunikasjon. Orienter deg om hvordan du kan takle folks bekymringer og deres forståelse av å endre atferd til noe som er bedre.

Eller – du får kanskje innsikt i hvorfor det å bytte til damping ikke fungerer for alle. Kanskje folk velger feil produkt? Kanskje reguleringene hindrer de riktige produktene i å komme inn på markedet? Kanskje grensen på 20 mg nikotin per ml faktisk er skadelig fordi vi ikke kan få kjøpt produkter som amerikanske Juul? At røykere dermed ikke kan få tak i noe som er sterkt nok til å komme bort fra et liv med røyking. Dette mener jeg er et virkelig interessant område for forskningen: Når du kan få innsikt i hva folk tenker og føler, og hva som motiverer dem.

Til slutt kom Clive Bates med en appell:

Clise Bates’ appell til Norges dampere

Jeg tror at vi nå står overfor harde kamper for damping. Vi har sett det som har skjedd i USA. Vi ser en utrolig aggressiv motstand mot damping, uten noen bevis eller noen spesiell grunn. Jeg tror vi står overfor en kamp. Meld deg på i kampen!

Det neste TPD er nå under arbeid i EU. Jeg er sikker på at vi kommer til å se at noe av det som har skjedd i USA blir reflektert der. Vi må kjempe, og alle må samle seg om dette. Slutt å late som om det er noen annens jobb å drive lobbyvirksomhet og påvirkning. Hvis du er en damper må du delta i kampen. Ellers er jeg redd for at de kommer til å ta det fra deg.

Del innlegget:
error