Dagen startet med et innlegg av Huib Mansvelder. En forsker innen nevrologi som jobber ved Vrieje Universitet i Amsterdam. Han snakket om hvordan nikotin påvirker ungdom kognitivt og hva som er konsekvensen av å starte med nikotin i tidlig alder. Han påpekte at hjernen ikke er ferdig utviklet før i 20-års alderen.
Konklusjonen var at røyking i ungdomstiden påvirker hjernen og den kognitive evnen (hukommelsen) negativt. Det var relativt stor forskjell i hvordan nikotinreseptorene i hjernen påvirker ungdom og voksne. Det er ingen forskjell mellom om nikotinen inntas via tobakkssigaretter eller e-sigaretter.
Deretter var det et innlegg av Abby Hunter
Det er en pågående undersøkelse hvor de impliserte blir forespurt om sine meninger om en rekke emner innen damp. Alt fra sikkerhet til smaker, passiv damp, gatewayeffekt osv.
Første runde inkluderte 765 personer.
Runde 2 av denne undersøkelsen inkluderer 415 personer hvorav 56% er helsearbeidere. De vil bli stilt 26 spørsmål, blant annet «hva er langtidseffekten av damping sammenliknet med røyking, eks-røykere, aldri-røykere og NRT brukere» og «Hvor sikre er e-sigaretter under graviditet sammenliknet med røyking og bruk av NRT.» Helsearbeiderne vil også få tilleggsspørsmål.
Resultatet vil bli framlagt på en workshop neste måned. Vi får følge med når resultatet publiseres.
3. innlegg i formiddag var av Fiona Dobble.
Dobble snakket om å dampe for vektkontroll. Undersøkelsen viste at de fleste som ønsket å slutte å røyke ikke bekymret seg nevneverdig om vektøkning.
Mindre enn 1 av 10 hadde hørt at det å bruke e-sigaretter kunne hjelpe til med lå holde vekten nede.
Kun 4,6 % av de spurte sa at de dampet for å holde vekten.
Det var derimot en rekke andre faktorer som brukere av e-sigaretter hadde hatt som motivasjon for å bytte. Blant annet kontroll av nikotininntaket, nytelsen og helseeffekten.
Konklusjonen var at det er lav bevisssthet blant dampere om hvilken effekt damp har for vektkontroll. I de tilfeller hvor damp ble brukt som erstatning for mat var det ikke en tilsiktet handling.
Ashley Brown
Ashley Brown, forsker ved University of Stirling holdt innlegg om erfaring med å tilby fanger i et fengsel i Skottland en gratis startpakke med e-sigaretter etter at det ble innført røykeforbud i skotske fengsler i november 2018.
Undersøkelsen viste at for å lykkes med røykeslutt var fangene avhengig av et rikholdig utvalg av utstyr og væsker for å lykkes med røykeslutt. Blant fanger var smaker et viktig aspekt.
Studien støtter at det er behov for kunnskap og opplæring for at e-sigaretter kan tas i bruk i røykfrie institusjoner.
Jennifer Pearson fra University of Nevada
Jennifer Pearson fra Universitet i Nevada presenterte en studie som sammenlignet cigalike og en ego penn fra 1. generasjons utstyr. Motivasjonen for studien var en hypotese om at voksne røykere som bytter til damp ville forbedre helsen.
E-sigaretter/damp er en populær sluttemetode selv om den ikke kan markedsføres som sluttemetode i USA. Damp fortrenger ikke NRT bruken, men appellerer til røykere som antagelig ikke hadde brukt andre metoder for å slutte.
Kan vi finne e-sigarettbrukere som kan hjelpe røykere til å bytte, spesielt de som ikke har motivasjon til å slutte?
Dette var en lab-basert studie hvor de målte nikotinkonsentrasjonen i blodet og hvor ofte de tok et trekk av damperen. Noen fikk cigalikes, noen fikk en liten ego-penn og en tredje gruppe brukte sitt eget utstyr.
Hva viste dette? Ingen av de tre gruppene kom i nærheten av sigaretter i nikotinopptaket, samt at trangen til å røyke ble mindre etter bruk, men økte over tid.
Denne undersøkelsen skal følges opp videre da de har funnet ut hva som er viktig å følge opp i neste steg av undersøkelsen.
Peter Hajek
Peter Hajek er professor i klinisk psykologi og hadde et innlegg om behandlingsammenhenger og forskningsresultater.
De fleste undersøkelser viser til sammenhenger og utfall.
Koblinger mellom etterlevelsen og utfall må tolkes med forsiktighet.
Alle røykesluttmetoder er ikke nødvendigvis god behandling.
Philip Tønnesen
Philip Tønnesen, spesialist i lungesykdommer hadde et innlegg om legemiddeleffekten på røykeslutt, og spesielt for KOLS-pasienter.
Det viser seg at det har langt bedre effekt om man slutter ved hjelp av legemidler enn uten. Dette kom tydelig fram i forsøk hvor placebogruppene kom dårlig ut i forhold til de som fikk medikamenter med aktivt virkestoff.
Det var også gjort forsøk med oppfølging av helsepersonell i tillegg til medikamenter. De var delt inn grupper med høy og lav oppfølging. Det viste seg at de som fikk oppfølging hadde bedre sjanse for røykeslutt målt opp mot de som kun fikk medikamenter, men det var ingen forskjell mellom høy og lav oppfølging.
Derimot ble de som var innlagt på sykehus med røykerelaterte sykdommer, og som fikk god oppfølging under innleggelsen, meget god sjanse for å forbli røykfrie.
Det kan virke som en dyr løsning, men ifølge Tønnesen er totalkostnad for de som får intensiv oppfølging på sykehus sammen med medikamenter meget lav i forhold til de andre gruppene som fikk ingen eller noe oppfølging utenom sykehus.
Ettermiddagen dag 2 var i høy grad satt av til visning av postere på skjerm.
Vår konklusjon er at denne dagen var mye brukt til å vise undersøkelser som er påbegynt, men som skal videreføres. Vi får følge med på resultatene når de blir publisert.