SRNT-konferansen 2019 startet med en videohilsen fra Gro Harlem Brundtland. Hun fortalte om sitt arbeid med tobakksregulering som hun satte i gang da hun ble generalsekretær i WHO.
Deretter holdt Camilla Stoltenberg (direktør i Folkehelseinstituttet) en velkomsttale. Hun gikk gjennom status innenfor tobakksregulering og tobakksbruk i Norge. Reguleringene har gradvis blitt strengere, og det har også vært en gradvis reduksjon i sigarettrøyking. Tilsvarende, men med en tidsforskyvning, har antall tilfeller av lungekreft stabilisert seg og begynt å gå ned.
De siste årene har snus tatt en betydelig del av markedet, og har nå nådd 40 prosent. Blant unge har det vært en utrolig utvikling i snusbruk vs røyking. Grafen nedenfor illustrerer den tydelige sammenhengen mellom økningen i snusbruk og nedgangen i røyking.
Stoltenberg avsluttet med å stille opp følgende problemstilling for konferansen: Bør vi ha en nullvisjon når det gjelder tobakksbruk eller gå inn for skadereduksjon ved hjelp av alternative inntaksmåter for nikotin?
Neste kvinne ut var Lynne Dawkins, som snakket om regulering av e-sigaretter og konsekvenser av TPD. Du kan lese omtale av innlegget her.
Neste økt var tre parallelle sesjoner. Alle Nikan-representantene var til stede på en sesjon om etikk og stigma. Her varierte innleggene fra generelle etiske problemstillinger, en undersøkelse om HNB-produkter, en undersøkelse av markedsføring og tilgjengelighet til e-sigaretter for barn, og til slutt en undersøkelse fra Norge.
Stigmatisering av røykere kan ses på som en uintendert konsekvens av tobakkspolitikken. Gunnar Sæbø fra Folkehelseinstituttet presenterte en undersøkelse som har sett på om opplevd stigmatisering kan være motivasjon for å slutte å røyke.
Forskerne brukte data fra Norsk Monitor. Dette er en spørreundersøkelse om verdier, holdninger og atferd som er blitt gjennomført annethvert år i mange år. Respondentene ble blant annet spurt om i hvilken grad de var enige i følgende utsagn: «Most people think less of a person who smokes». (Vi lar dette stå på engelsk, siden vi ikke kjenner den norske ordlyden.) Svarene ble benyttet som en indikator for opplevd stigmatisering av røykere.
I undersøkelsen ble det sett på sammenhenger mellom opplevd stigmatisering og røykeatferd. Forskerne gjennomførte analyser der de kontrollerte for en rekke sosio-demografiske forhold og kulturelle verdier. De fant at røykere som hadde planer om å slutte å røyke var de som i størst grad opplevde at røykere blir stigmatisert. Eks-røykere opplevde også mer stigmatisering av røykere en de som aldri hadde røykt.
Forskerne fastslår at det er høy grad av opplevd stigmatisering av røykere i Norge. Dette kan til en viss grad gi motivasjon for å slutte å røyke. Er stigmatisering en pris vi må betale for å få flere til å slutte å røyke?
Gunnar Sæbø svarte slik på spørsmålet: Pragmatisk sett er svaret ja, men i et etisk perspektiv er svaret nei – staten bør ikke drive stigmatiseringspolitikk.
